Individuelle problemstillinger

Individuelle problemstilliger jeg jobber med knyttet til seksualiteten

  • Angst og usikkerhet omkring seksualiten din
  • Har du ubehag ved å ta på egen kropp
  • Ønsker du å få et god forhold til egen kropp og eget selvbilde
  • Angst for relasjoner
  • Angst for nærhet
  • Angst for ikke å prestere seksuelt
  • Problemer knyttet til synd og skam
  • Hyperseksualitet (Når sex blir en besettelse). Er det slik at sex tar over de vanlige gjøremålene og du har vanskelig for eksempel å fullføre en vanlig arbeidsdag uten å tenke på seksualitet. Går det ut over ditt arbeide eller dine relasjoner.
  • Er du aseksuell og møter på utfordringer knyttet til dette og trenge noen å drøfte dette med.
  • Ønsker du i perioder i livet å være i sølibat og trenger teknikker til å forvalte seksualiteten med.
  • Ser du på kvinner som objekter og trenger hjelp til å omorganisere deg følelsesmessig.
  • Ønsker du å jobbe med ditt følesesregister.
  • Har du en overdreven bruk av porno

 

Porno

Norske menn ser mest porno i Europa og overdreven pornobruk kan noen ganger gå ut over seksualiteten. Det kan skapes en forventing til seksualiteten som ikke bunner ut i den virkelige verden.


Angst for ikke å prestere seksuelt

 

Angst er den viktigste psykologiske årsak til at en person ikke fungerer seksuelt. Angsten virker hemmende eller blokkerende på seksuelle følelser. Oftest beror det på at noe ved den seksuelle situasjonen virker truende og skremmende.

PRESTASJONSANGST
Kanskje den vanligste og enkleste angstårsak til seksuelle problemer og samlivsvansker er prestasjonsangsten, angsten for ikke å få det til. Et element av prestasjonsangst er det i alle seksuelle problemsituasjoner uansett bakgrunn og årsaksforhold. Det skal ikke mange episoder av «mislykket» sex før prestasjonsangsten melder seg, særlig ikke hvis man er sårbar, følsom og nærtagende. Et par-tre tilfeller av vansker med å få til skikkelig ereksjon, kan være nok til å utvikle en hårdnakket angst. Prosessen bak slike reaksjoner er enkel. Etter noen nederlag, frykter man for gjentagelse, for at man igjen skal «dumme» seg ut, avsløre sin hjelpeløshet og tilkortkommenhet.

Når så en seksuell situasjon melder seg, får man angst. Man «våger» ikke å gi seg de erotiske og seksuelle følelsene. Man «holder» igjen. I stedet for å gi seg hen, gi seg over til sine erotiske følelser, blir man en observatør til egne prestasjoner. Isteden for å nyte, blir man gearet på å yte, være flink. Desto mer man tenker, observerer og er innstilt på å være flink, desto vanskeligere blir situasjonen. Man kommer i en ond sirkel, hvor man «skrur» seg ned i elendigheten. Angsten melder seg ikke bare når man befinner seg i en konkret seksuell situasjon. Den kan også utløses av fantasier og erotiske følelser.

Angsten er som en «bryter», den slår av de seksuelle spenningene og følelsene i stedenfor å slå dem på. Når en seksuell situasjon melder seg, enten det er tale om konkrete forhold eller fantasier, kommer angsten. Personen lar seg distrahere ut av situasjonen fordi den er truende og farlig. Anorgastiske kvinner» forteller ofte om slike «avledningsmanøvre». De blir gjerne opphisset, reagerer seksuelt på stimuli. Men når de har nådd et visst nivå av spenning, er det som om en bryter slår av deres følelser. De merker det best ved at tankene begynner å vandre, de klarer ikke å konsentrere seg om den erotiske situasjonen, fordi den er for truende og farlig. I stedenfor å «koste på», lar de tankene seile vekk til andre områder», til jobb,ungene o.l. Dermed synker Iysten og begjæret og angsten blir mindre plagsom og pinefull.

FARLIG NÆRHET
Noen former for seksuell angst kan ha sammenheng med oppdragelsen. Hvis man som barn har blitt skremt, eller har fått innprentet det forkastelige, skammelige og skyldfremkallende ved sex, skal det ikke så meget til før man som voksen kan få vansker med å utfolde seg seksuelt på en naturlig og avspent måte. Vonde og skremmende følelser følger med på lasset inn i den voksne verden.

Andre ganger ser man at angsten er forbundet med dypereliggende forhold. Da kan være angst for fysisk nærhet. Vi har alle en viss angst for at andre kommer for tett innpå en. Trø meg ikkje for nær, heter det. Men hos noen » denne angsten så uttalt at seksuell kontakt blir umulig. Man opplever denne nærheten som farlig man er redd for å gå i stykker eller i oppløsning. Seksualiteten oppleves som en slags truende invasjon, hvor man frykter for at ens integritet kan gå til grunne.

Atter andre ganger kan det være angst for suksess Det høres merkelig ut. Er ikke suksess noe alle ønsker seg? Jo, utvilsomt, men ganske mange synes at de ikke fortjener den. De er ikke gode, snille eller verdige til å ha det godt. De tåler ikke suksessen, noen ganger fordi den er for god til å være sann, andre ganger fordi de har et stort straffebehov. De føler seg ikke vel uten å straffe seg selv.

Angst for underkastelse kan være en annen viktig faktor bak seksuelle problemer. Man er redd for å bli bundet av en bestemt person, knyttet for sterkt til vedkommende og på den måten bli avhengig. I avhengigheten ligger innebygget en angst for underkastelse.

UNDER OVERFLATEN
Angsten er ofte ikke bevisst for personen.  De opplever ikke de seksuelle vansker som uttrykk for angst. Det dreier seg om ubevisste prosesser. Desto dypere angsten sitter, desto dypere røtter den har i personens utviklingshistorie, desto mindre forstår vedkommende av sine egne reaksjoner. Det er intet han eller hun heller vil enn å fungere godt seksuelt, samtidig som det altså ikke går bra. Hvorfor har jeg det slik, spør personen. Hva er i veien siden vi ikke fungerer sammen?

Det er ingen enkel sak å gi et entydig svar. Forholdene varierer fra person til person. Det som må til er en grundig saumfaring av ens livssituasjon. Det oppnår man lettest ved a ta kontakt med en fagperson, for eksempel en sexolog. Den kan bidra til å gi personen større grad av selvinnsikt og forståelse for egne reaksjoner og opplevelser.

Angst kan være vanskelig å behandle. Ofte må man ty til en kombinasjon av medikamenter og psykologisk behandling (samtaler). Det kan ta adskillig tid før en når ned i de dybder av personlighetsutviklingen hvor man finner røttene til plagene og angsten. Ofte er det også snakk om en kombinasjon av plager, hvor depressive følelser er tilstede, gjerne blandet sammen med sinne, bitterhet, aggresjoner og fortvilelse. Aggresjonene våger man ikke å akseptere. Man «omvender» dem til angst fordi det er lettere å leve med.

NOEN DEFINISJONER
Angst er en subjektiv tilstand, kjennetegnet ved at personen føler en indre uro, spenning og ubehagstilstand. Noen ganger kommer angsten i anfall, andre ganger er den tilstede i kronisk form. Enkelte kan fortelle at angsten er knyttet til bestemte gjenstander eller situasjoner, andre at den er frittflytende. Såvidt vi vet i dag er angst uttrykk for en spesiell tilstand i sentralnervesystemet. Hva som utløser denne tilstand varierer fra person til person. Noen har en lav angstterskel. Det skal svært lite til for å utløse angstreaksjoner. Andre tåler adskillig av påkjenninger og belastninger før de opplever angst. Hva disse forskjeller beror på vet vi lite om. De vanligste seksuelle problemer vi opererer med er impotens og for tidlig sædavgang hos menn samt vansker med å få utløsning hos kvinner. I de senere år har det vist seg at Iystproblemer forekommer ganske ofte hos begge kjønn. Med Iystproblemer forstår vi at personen ikke er i stand til å reagere med erotiske følelser på gitte stimuli, enten det er tale om konkrete sanseinntrykk eller seksuelle fantasier. De lar seg ikke stimulere til seksuell spenning og opphisselse. Med impotens forstår vi at en mann ikke er i stand til å få en reisning som er god nok til at han kan gjennomføre et samleie. For tidlig sædavgang betyr at mannen ikke er i stand til å utøve styring og kontroll over sæduttømningsrefleksene. Han klarer ikke å «holde» igjen. Den anorgastiske kvinnen utøver en ufrivillig hemning over sin orgasmereaksjon.

Angst for relasjoner

Gjennom oppveksten har barn en rekke psykologiske behov som er avgjørende i forhold til mental og emosjonell utvikling mot voksenlivet. Psykisk sunnhet handler blant annet om evnen til å inngå i betydningsfulle og fortrolige relasjoner til andre mennesker. Det handler om å våge å relatere seg på en åpen og følelsesmessig måte til sine nærmeste, men dette er en egenskap som noe dessverre har store problemer med. Noen mennesker mangler erfaring med intime og nære relasjoner på grunn av traumer eller vanskelige forhold gjennom oppveksten. Dette kan skape dype sår som gir seg utslag også i voksenlivet. Vi utvikles som mennesker i relasjon til andre mennesker. Barnet leser om seg selv i ansiktet til sin omsorgsperson, og det lærer å kjenne seg selv i relasjon til andre. Skadelige eller mangelfulle relasjoner i barndommen kan på sett og vis bli toneangivende for barnets selvforståelse, selvfølelse og mellommenneskelig kompetanse senere i livet. Dermed er det flere teoretikere som påstår at ett av barnets mest grunnleggende behov er en trygg og god forbindelse til andre mennesker. Mangler man dette, risikerer man å utvikle et slags underliggende livsmønster som styrer måten man tenker, føler og handler på, og i verste fall sørger det for at vi ikke evner å skape de mellommenneskelige forholdene vi trenger for å leve et godt liv.

For å utvikle en god forbindelse til andre, trenger vi kjærlighet, respekt, oppmerksomhet, empati, affeksjon, forståelse og føringer. Dette har vi behov for både fra familie og venner. På sett og vis er det to typer av relasjoner. Vi har de intime relasjonene som gjerne dreier seg om nærmeste familie eller en helt spesiell og fortrolig venn. Dette kalles også for den innerste sirkelen, og her har man ikke behov for så mange, men gjerne noe få mennesker som står en virkelig nær. Deretter har mennesket behov for sosiale forbindelser, også kalt den ytterste sirkelen, og her er det ikke samme behov for intimitet. Den sosiale sirkelen dekker snarere menneskets behov for tilhørighet. Noen har svært nære forbindelser til sine nærmeste, men er sosialt isolert. Andre kan ha et rikt sosialt liv, men ingen fortrolig, og disse har gjerne en tendens til å føle seg ”ensom blant mennesker”.

Kroppsbilde

Kroppsbilde vil påvirke vår holdninger, følelser, tanker og hvordan vi ser på kroppen vår.

Ulike forskning viser ulike tall en intenasjonall undersøkelse viste at 8 av 10 kvinner sliter med skam knyttet til kroppen . Mye av dette kommer fra vår oppfatning av idealer. Sannheten er at med riktig justering i mentale og emosjonelle reframing , kan du la gå alt skam knyttet til  kropp og seksuell gå, uansett hvor den kommer fra. Resultatet er en følelse av selvtillit og selv-verdsettelse som styrker din evne til å få kontakt med andre.

Antallet kosmetiske inngrep på kjønnsorganene øker mye, også i Norge, og særlig blant kvinner. Det finnes ingen data om hvor mange som får utført slike inngrep, men mange menn søker informasjon om muligheten for kirurgisk korreksjon. Vrangforestillinger om utseende og kropp (dysmorfobi) er hyppig, og det påvirker seksuallivet. Ønsker du å snakke om dette med en profesjonell som ikke utfører disse inngrepene ta gjerne kontakt.

Hyperseksualitet

Hyperseksualitet, unormalt sterke seksuelle lyster og behov. Hos kvinner betegnes tilstanden som nymfomani, hos menn som satyriasis.

Eksperter har lenge vært i tvil og uenige om sexavhengighet eller hyperseksualitet som det også kalles, egentlig er en diagnose. I Norge har sexavhengighet aldri vært en offisiell psykiatrisk diagnose. Betegnelsene sexavhengighet og hyperseksualitet blir brukt om mennesker som har en seksuell drift som er så sterk at den er vanskelig å kontrollere. For noen er sexavhengighet knyttet direkte opp til seksuelle aktiviteter som porno, mange partnere, anonym sex, prostitusjon etc, mens for andre kan en det handle om mer usunne mønstre på oppmerksomhet og bekreftelse.

De har gjerne en ustabil personlighetsstruktur og et dårlig selvbilde. De trenger maksimal bekreftelse og bruker sex til det. For hyperseksuelle kan avhengigheten bli så stor at det går ut over forhold, familie, jobb og økonomi. Akkurat som andre avhengigheter og misbruk.

Problemer knyttet til skam

Vi skammer oss over våre erfaring og våre tenningmønster. Vi ønsker kanskje at det skulle være annerledes. I terapirommet jobber vi å ta bort skammen.

Usikkerhet og angst omkring seksualitet

Det er mange som ikke har noen å snakke om seksualiteten med. Vi har angst for å ikke være god nok eller angst for at vi skal bli avvist eller leve opp til de forventninger som vi tror eksisterer. Du blir usikker for å slippe deg løs og har kommet inn i et dårlig mønster du ikke kommer ut av.

Ubehag ved å ta på egen kropp eller andres

Noen av oss føler ubehag ved å ta på andre personer. Det kan være på spesifikke steder på kroppen men det kan også være det å være nær andre mennesker, ulike typer emosjoner kan komme opp. Kommer du på en konsultasjon jobber vi med der du er.

Sølibat

Seksuell avholdenhet. Har du valgt å ikke være seksuell aktiv. Ønsker du å snakke med noen om denne avgjørelsen eller trenger råd å veiledning til å bli seksuell aktiv igjen.

Aseksualitet

Aseksualitet i dens bredere betydning er mangelen på seksuell tiltrekning og i noen tilfeller, mangelen på interesse for samleie. En ofte sitert studie har plassert forekomsten av aseksualitet til 1% av befolkningen.

 

Langgata 87, 4306 Sandnes

post@sexolog-m