Hvordan ulike sykdommer påvirker seksuallivet

Problemstillinger jeg jobber med.

  • Ønsker du eller dere å jobbe med forholdet etter et tøft sykdomsforløp
  • Ønsker du / dere å bryte forholdet på grunn av at det er for tøft.
  • Trenger hjelp med å bedre kommunikasjonen dere imellom
  • Har seksuelle problemstillinger man ønsker å drøfte med andre
  • Opplever du /dere en kriser i forholdet
  • Du ønsker å bli møtt som et unikt menneske fra andre så vel som din partner
  • Ønsker du å beholde din integritet.
  • Ønsker du å få relevant informasjon om hvordan sykdommen og behandling kan påvirke den seksuelle delen av ditt liv.
  • Ønsker du å få muligheten til å fortelle om de begrensningene sykdommen har gitt deg.
  • Ønsker du å få informasjon om behandling og hjelpemidler som kan bedre din seksuelle helse.

 

Sensualitet og seksualitet er en viktig del av menneskets liv, uansett om man er syk eller frisk. For de fleste som lever i et parforhold er seksualitet og sensualitet en viktig del av samlivet. Kjønnsdriften kan være til stor glede og nytelse, men det viser seg også at den kan være kilde til frustrasjon og konflikter. Problemer i seksuallivet kan også føre til utfordringer i parforholdet. Selv om det seksuelle er det næreste, mest intime man kan dele med sin partner, et det mange som har vanskeligheter med å kommunisere tydelig med hverandre om dette temaet og for mange blir det et tabubelagt område. Begge vet at det er et tema de bør snakke om, men ingen tør å ta det opp. Jo tydeligere vi kan være overfor oss selv og vår partner, desto bedre forutsetninger har vi for å oppnå et godt seksualliv.

Kreft og seksualitet

Ved å fortelle sin partner om lyster og opplevelser, usikkerhet og frykt og hva man liker og ikke liker, kan man gjøre sex til mer enn det å oppnå utløsning.

Første forutsetning for å kunne gjenoppta seksuallivet etter en kreftsykdom er å våge å forsøke, men mange opplever at dette er det vanskeligste.

Myter om kreft og sex

Kreft og kreftbehandling er dessverre forbundet med en del misforståelser og fordommer. Det kan gi opphav til unødig frykt og tilbakeholdenhet hos både pasienter og partnere.

  • Uansett hvor intim kontakt man har; kreft er ikke smittsomt!
  • Du blir ikke radioaktiv av strålebehandling. Strålene forblir ikke i kroppen og kan ikke «stråle ut» fra din kropp eller på annet vis overføres til din partner.
  • Cellegift påvirker ikke andre i annen grad enn at det er anbefalt å bruke kondom ved samleie de to første dagene etter avsluttet cellegiftbehandling. Dette fordi cellegift utskilles gjennom kroppsvæsker.
Ulike spørsmål vil dukke opp

De vanligste spørsmålene som dukker opp når man har fått kreft er:

  • Hva vil skje med seksuallivet mitt nå som jeg har fått kreft?
  • Hvordan innvirker cellegift og strålebehandling på lyst og evne?
  • Vil kirurgiske inngrep ødelegge mine muligheter for et seksualliv?
  • Hvordan kommer min partner til å reagere, kan jeg fortsatt være attraktiv?

Svarene vil selvsagt variere med tanke på hvilken kreftform du har og den behandlingen du får. Det er stor fysisk forskjell på å få behandlet en liten svulst i huden til omfattende inngrep der deler av kjønnsorganer fjernes.

Kropp og seksualitet er tett forbundet, og det er ikke uvanlig å få et annerledes forhold til kroppen etter å ha vært rammet av kreft, forbigående eller permanent.

Erfaringer viser imidlertid at alle grupper kreftpasienter kan ha et seksualliv de har glede av bare de har bearbeidet eventuelle mentale sperrer som kan ha oppstått, og funnet løsninger på praktiske problemer.

«Seksualitet er en viktig del av ethvert menneskes personlighet, noe som ikke kan skilles fra andre sider i livet».

I alle faser av livet, uansett alder, seksuell legning, om en har partner eller ikke, er det normalt å være bekymret for hvordan sykdom og behandling vil påvirke seksualiteten vår.

Hva gjør de ulike behandlingsformene med seksuallivet?

Kirurgisk behandling

Kirugisk behandling av kreft går ut på å fjerne så mye av svulstvevet som mulig, helst alt. En rekke kreftoperasjoner kan gripe direkte inn i nervevevet som er viktig for seksualfunksjonen. Operasjoner i bekkenområdet kan føre til plager som for eksempel urinlekkasjer og avføringslekkasjer, som gjør det vanskeligere å ha et seksualliv.

Dersom operasjonen har ført til skade på nervene som igjen har ført til nedsatt følsomhet eller ingen følsomhet i kjønnsorganene, finnes det en rekke råd, men først av alt: ta problemstillingen opp med en fagperson. Det er ikke alltid problemet vil vedvare.

Ved prostatakreft kan kirurgiske inngrep ødelegge urinblærens lukkemekanisme slik at den ikke kan motstå trykket ved en sædutløsning. Dette gjør at sæden presses opp i blæren slik at du får en «tørr» orgasme. Du kan fremdeles gjennomføre et samleie, men du kan ikke få barn uten medisinsk hjelp. Hvis hele prostata må fjernes, kan dette skade nervebanene slik at du får problemer med ereksjon. Kirurgisk behandling av tarm kan gi samme type nerveskade.

Nerver har også en evne til å danne seg nye baner og ”reparere” seg selv.

Ikke gi opp, men finn frem til det som føles godt. Husk at et godt seksualliv ikke kan telles. Det handler ikke om antall samleier, men om nærhet og tilfredshet. Mange kreftoperasjoner griper inn i kropps- og selvbilde, da er det viktig å huske nettopp dette.

Noen opplever smerter ved samleie etter operative inngrep i underlivet. Prøv å finne frem til seksuelle stillinger som føles behagelige. Kanskje kan jakten på en bedre stilling deles med partneren, og bli en del av den seksuelle leken?

Lekkasjer fra endetarmen kan synes vanskelig å kombinere med sex. Her kan du være litt i forkant, prøv å planlegge når du vil ha sex i forhold til når du må minst på toalettet. Det finnes også en analpropp som gjør det mulig å ha sex uten lekkasje. Ved urinlekkasje kan bekkenbunnstrening være nyttig. Et annet råd er å tømme blæren rett før sex, så slipper du litt av bekymringen.

Cellegiftbehandling

Cellegift kan føre til redusert funksjon i eggstokkene og testiklene, med påfølgende reduksjon i kjønnshormonproduksjonen. Dette er imidlertid avhengig av både type og mengde cellegift, samt alder. Hos kvinner kan det føre til at menstruasjonen uteblir for en periode. En kan også komme i tidlig overgangsalder og slimhinnene i skjeden kan bli tørre og tynne. Hos menn kan cellegift, avhengig av type og mengde, føre til redusert funksjon i testiklene med påfølgende endringer i sædproduksjon og kjønnshormonproduksjon.

Dette kan igjen føre til nedsatt lyst og ereksjonsvansker (erektil dysfunksjon).

Cellegift gir immunforsvaret store påkjenninger, slik at kroppen er mer utsatt for infeksjoner enn ellers. For å unngå infeksjon i underlivet kan dere bruke kondom eller femidom (kvinnekondom).

Hormoner og hormonbehandling

Mange typer kreftbehandling kan virke direkte eller indirekte inn på hormonproduksjonen, som igjen kan virke inn på seksuell evne og lyst. Kjønnshormoner produseres hovedsakelig i eggstokkene hos kvinner og i testiklene hos menn.

Overgangsplager, blødninger, nedsatt lyst, depresjon og ereksjonsvansker kan alle være mulige resultater av behandlingen og gi problemer med seksualiteten. Det kan være vanskelig at kroppen ikke lystrer selv om lysten på sex er til stede. Problemer knyttet til selve hormonbehandlingen varer så lenge injeksjonene tas, og en stund etter siste injeksjon. Å være åpen med partneren om problemene, vil gjøre det lettere å finne andre sider ved seksuallivet som er godt og givende i disse periodene. Ved vedvarende problemer er det alltid greit å kunne ta det opp med en sexolog.

Evnen til å få barn

Flere typer kreftbehandling kan gjøre det vanskelig for menn å bli biologisk far senere. Lagret sæd kan brukes til behandling med assistert befruktning av ektefelle eller partner i stabilt samboerskap (varighet mer enn to år). Tilbud om frysing og lagring av sæd gir ingen automatisk rett til behandling med assistert befruktning.

Kvinner som har kreft og skal gjennomgå behandling kan få frosset ned eggstokkvev. Det fryses som regel ikke ned egg, fordi da må kvinnen stimuleres gjennom flere uker med hormoner. Behandlende lege og gynekolog overveier slik nedfrysing hos jenter før puberteten, og kvinner i reproduktiv alder før cellegift eller strålebehandling. Rikshospitalet har foreløpig landsfunksjon når det gjelder nedfrysning av eggstokkvev. Slik nedfrysning har vært gjort i Norge siden 2004.

Cellegift og strålebehandling fører til celledød i eggstokkenes follikler og gir økt risiko for nedsatt fertilitet eller infertilitet. Eggstokkvevet transplanteres vanligvis til det stedet der det ble tatt fra, enten til en gjenværende eggstokk eller i området etter en fjernet eggstokk.

Dermed er muligheten for spontan graviditet til stede. Erfaringene med å transplantere eggstokkvev der begge eggstokkene er fjernet er fortsatt begrensede, men det første barnet som ble født etter slik behandling kom til verden i Belgia i 2004. Det finnes nå ingen nedre aldersgrense for nedfrysning av ovarialvev, men øvre grense er 35 år.

Det er vanlig at kreftpasienter kan få problemer med selvfølelsen i en periode. Sykdom og behandling setter ofte sine spor både på utseende og fysiske funksjoner, og i alle tilfeller opplever man en vanskelig tid som lett kan utløse depresjon.

I dag har du sett såret ditt for første gang. Du ba om å få se det da de skiftet bandasje: Der hvor det før var et mykt, velformet og nydelig bryst, lyste et blodig arr mot deg. Fra midt på brystveggen til langt bak under armen. Du får tårer i øynene når jeg kommer på besøk. Jeg griper hånden din og klemmer den, for å trøste: Det var ikke det høyre brystet ditt jeg forelsket meg i der på stranden i Italia for 25 år siden, sier jeg hjelpeløst – Det var deg..” (Hentet fra ”Veien til Karlsvogna”, av Jon Magnus, s.30).

Sykdom blir plutselig en viktig del av livet, og da er det ikke underlig om det melder seg tanker om seg selv og sin kropp. Særlig er det lett å føle seg usikker og redd foran et intimt møte med et annet menneske. Hvordan vil partneren reagere på synlige og merkbare spor sykdommen har etterlatt seg, og hva vil jeg selv være i stand til å yte? Er jeg fortsatt attraktiv, kan jeg tilfredsstille partneren min?

Alle har mulighet til et godt seksualliv, uansett hva en har vært utsatt for av inngrep og behandling. Hindringene ligger ofte på det mentale plan, hos pasienten og partneren. Det å komme i gang igjen med seksuallivet blir derfor et spørsmål om å arbeide med selvbilde og holdninger, og første skritt er å forsøke og akseptere seg selv som den en er, med de spor sykdommen har satt. Sett ord på det, involver partneren din.

Noen har stort utbytte av profesjonell hjelp hos  sexolog.

Enslig med kreftdiagnose

Dersom du ikke er i et parforhold, eller at parforholdet ditt endte etter at du fikk kreftdiagnosen, betyr det at du kanskje møter en ny og må fortelle om kreftdiagnosen din til vedkommende. Det finnes ingen fasitsvar på hvordan og når du skal gjøre dette. Er du åpen og villig til å prate om det, vil du ofte kunne rydde misforståelser av veien. Det er ofte slik med oss mennesker at fantasien er mye verre enn virkeligheten. Du er fortsatt deg, men med sykdomserfaring. Som ved andre vanskelige hindre, gjelder det å stole på seg selv og ta sats. Møter du en partner som blir glad i deg, skal du ikke være redd for å si det som det er.

Ungdom og seksualitet

Noen blir rammet av kreft som barn eller ungdom. Flere unge blir friske av kreft, men langtidsfølger kan ramme hardt i en tid da du utvikler deg fra barn til voksen. Ungdomstiden preges av store forventninger og forandringer. Ungdom skal løsrive seg fra foreldre, kanskje ta utdanning og bli etablert.

Mange føler seg konstant trette og slitne etter at de er ferdigbehandlet og orker mindre enn før. Andre sliter med konsentrasjonsvansker og hukommelse. Angst, depresjon, isolasjon, ensomhet eller manglende evne til å gjennomføre det en planlegger er noe av det mange unge kreftpasienters opplever. Kunnskapen om langtidsfølger er heldigvis økende. De fleste følgene som oppstår er ofte relatert til styrken på kreftbehandlingen. Cellegift gir som regel mindre senfølger enn strålebehandling, men noen cellegifttyper kan gi problemer med å få barn senere, og noen kan skade hjertemuskulaturen.

Erfaringsmessig vet vi at mange som har hatt kreft som barn og ungdom sliter med deler av seksuallivet senere. Det kan være på grunn av endringer i kropp- og selvbildet, med å fortelle en seksualpartner om det du har gått gjennom, vedvarende bivirkninger i form av fatigue (fatigue er velkjent hos folk som har eller har hatt kreft. Fatigue beskrives som en følelse av trøtthet, kraftløshet og mangel på motivasjon) eller med forstyrrelser i evnen til å føle lyst eller til å få orgasme. Dersom du fikk kreft og behandling i barneårene før du debuterte seksuelt, er det ikke sikkert du har noen positive seksuelle erfaringer før du ble syk.

Har du problemer med seksualiteten etter å ha gjennomgått kreftbehandling eller har mistanke om at problemene du opplever skyldes tidligere kreftbehandling, er det viktig at du søker profesjonell hjelp.  Ta kontakt hvis dette gjelder deg.

Hvis ikke det går an å gjøre noe medikamentelt, finnes det mange hjelpemidler på markedet. Når det gjelder problemer med kropp- og selvbilde kan det også være lurt å snakke med noen, så får du hjelp til å takle det.

Til deg som partner

Det å være partner til en kreftsyk innebærer store omveltninger i livet. Parforholdet endrer seg, og man kan kanskje få dårlig samvittighet over følelser og seksuelle behov.

Følelser

Går det an å være sint på en som har kreft? Kjæresten din går gjennom, eller har gått gjennom, sitt livs kamp der tanken på døden har glimtet. Du har fremdeles seksuelle behov, men livet er så endret at behovene må undertrykkes? Kanskje er du redd for å skade partneren din, eller er redd for at det skal gjøre vondt? Kanskje har kreftbehandlingen endret kroppen til partneren din, og du vet ikke helt hvordan du skal takle det? Alt dette er vanlige tanker og reaksjoner. Det går an å være sint på kreft og sykdom. I den første fasen av sykdommen tenker en kanskje ikke så mye på sex, men etter hvert som ting roer seg melder ofte behovene seg igjen.

Kommunikasjon

Endringene som har skjedd kan gjøre det vanskelig å komme i gang igjen. Erfaringer viser at vi tror at den andre ikke ønsker, tåler eller er villig til å snakke om situasjonen. Dersom vi våger å sjekke det ut med hverandre, viser det seg ofte å ikke stemme med virkeligheten. Er du åpen om det du føler, kan det hjelpe den andre til å snakke. Åpenhet fører gjerne til en større opplevelse av fellesskap og nærhet. Om ikke samleie er et valg, finnes det mange alternativ. Kjærlighet, nærhet og ømhet er viktig.

Det kan være lett å gå i fellen dersom en slutter å kjærtegne hverandre, fordi en er redd for at det skal oppfattes som et press til samleie. Seksualitet er et sårbart tema. Det kan virke sårende når vanlig fremgangsmåte ikke fungerer lenger.

En god regel kan være at en blir enige om å aldri krangle om sex, men sette av tid til å snakke rolig om det. Ingen kan vel kreve å ha rett til sex med partneren, men alle har rett på å bli hørt og lyttet til. Hvis alt låser seg og føles uoverkommelig, snakk med en sexolog.

Hjelpemidler

Det finnes en rekke hjelpemidler som kan bidra til et bedre seksualliv. Det finnes spesielle hjelpemidler som er særlig rettet mot deg som har plager under og etter behandling, men ofte kan du ha god nytte av hjelpemidler og leketøy som de fleste bruker. Dersom man har fått dårlig eller ingen seksuell funksjonsevne som følge av sykdom eller skade, og problemet kan løses ved seksualtekniske hjelpemidler, kan du få økonomisk støtte til hjelpemiddelet. Mer informasjon om denne ordningen finnes på nettsidene til NAV. Derfra kan man følge lenker til produkt- og priskatalog og til bestillingsskjema. Alle leger kan nå bestille seksualtekniske hjelpemidler. Det er også mulig å anskaffe hjelpemidler som ikke er på avtale med NAV. Fremgangsmåte og vilkår er beskrevet i produkt- og priskatalog og på bestillingsskjema hos NAV. Du kan få både skjema, hjelp til å fylle ut og veiledning av meg, Jeg har noen av produktene tilgjengelig på mitt kontor.

Seksualtekniske hjelpemidler for kvinner
Urinlekkasje:

Hvis du er plaget med urinlekkasje, kan du prøve FemAssist. Den får du på blå resept. FemAssist er anbefalt til de som har en mild til moderat urinlekkasje.

Det er også nyttig å trene bekkenbunnsmuskulaturen med knipeøvelser. Hvis du er usikker på om en får det til riktig, Kan du prøve ut opptrenning av bekken pakken eller bestille enkeltime.

Noen kan ha god nytte av en elektrostimulator eller et biofeedback-apparat.

Vaginalvekter, yoni egg, er små kuler/ steiner med ulik vekt beregnet på opptrening av bekkenbunnsmuskulatur. De fungerer ved at kulen plasseres inne i skjeden. For at den ikke skal falle ut kniper en, og trener dermed muskulaturen.

Avføringsinkontinens:

Har du avføringsinkontinens kan du prøve en analpropp. Den utvider seg og formes mot tarmveggen, og beskytter mot lekkasje uten noen form for bivirkninger. Den slipper ut luft, men ikke avføring. Proppene kan kjøpes på apotek og hos bandasjister.

Nedsatt følsomhet i kjønnsorganet:

Dersom du har gjennomgått kreftbehandling som har ført til nedsatt følsomhet i kjønnsorganene, fører noen erotiske forretninger vakuumpumper beregnet på kvinner. Disse fungerer ved at blodet trekkes inn i kjønnsorganene og fører til økt følsomhet.

En dilator er også et hjelpemiddel som du kan ha nytte av. FEMMAX™ dilatorer føres inn i skjeden for å holde den sunn og myk, og for å redusere faren for en stiv og lite fleksibel skjede etter strålebehandling eller kirurgiske inngrep.

Det er flere leverandører som selger vagitrimkuler, fingervibrator og ulike typer massasjestaver. Vibratorer er utstyrt med batteri for å skape vibrasjoner som stimulerer nervene. Klitorisstimulator og vibrator kan fås på rekvisisjon gjennom NAV. Husk at du trenger underskrift fra urolog, gynekolog eller nevrolog for å få hjelpemidler utenfor det NAV har fast avtale med.

Tørr skjede:

Glidemidler kan kjøpes en rekke steder, for eksempel på apotek, i erotiske forretninger, enkelte dagligvarebutikker og på internett. Det finnes vannbaserte og silikonbaserte glidemidler. De vannbaserte irriterer normalt ikke skjeden og kan lett skylles vekk.

Seksualtekniske hjelpemidler/medikamenter for menn

Ereksjonsproblemer:

Vakuumpumper fungerer ved at penis føres inn i et rør og at en pumper opp et vakuum til ereksjon er oppnådd. Når penis er hard nok til samleie, settes påfølgende penisring rundt roten av penis. Det er viktig å vite at en slik ring ikke skal sitte på mer enn 30 minutter før den tas av på grunn av mangel på blodsirkulasjonen til penis.

Andre midler er såkalte PDE5 hemmere (midler mot erektil dysfunksjon). Dette er medikamenter i tablettform, som tas før samleie. Per i dag finnes det tre ulike typer på markedet, Cialis®, Levitra® og Viagra®. De virker på samme måte, men har litt ulik virkningstid. Hvilken av disse typene som passer best, avgjøres i samråd fagperson.

I noen tilfeller av ereksjonsvansker kan det vurderes å operere inn penisimplantat. Dette er et varig, kirurgisk inngrep.

Nedsatt følsomhet:

Vibratorer kan også brukes av menn på følsomme steder på penis eller i nerveområdet rundt. Det finnes også blant annet penisringer med vibrerende kuler på. Slike må du kjøpe selv, men de er ikke så kostbare. Du finner dem i erotiske forretninger.

Urinlekkasje:

Ved urinlekkasjer er det nyttig å trene bekkenbunnsmuskulatur gjennom knipeøvelser. Dersom det er vanskelig å få dette til, kan en kontakte en sexolog for mer spesfikk kunnskap. Elektrostimulator eller biofeedback-apparat kan også brukes. .

Avføringsinkontinens:

Noen kan ved avføringsinkontinens prøve en analpropp. Den utvider seg og formes mot tarmveggen, og beskytter mot lekkasje uten noen form for bivirkninger. Den slipper ut luft, men ikke avføring. De kan kjøpes på apotek og hos bandasjist.

Noen kan også ha effekt av opptrening av muskulatur i bekkenbunn. For å komme til stomisykepleier trenger en henvisning fra lege.

Ved anale samleier anbefales det bruk av silikonbasert glidemiddel. Det kan kjøpes via internett, på apotek eller i erotiske butikker.

Andre hjelpemidler:

Bondil® er en gel som settes inn i urinrøret. Caverject® er et middel som settes inn med sprøyte i penis.

Bondil® og Caverject® inneholder samme virkestoff. Dette virkestoffet utvider blodårer, øker blodtilstrømning og får den glatte muskulaturen i penis til å slappe av og fører til ereksjon.

Disse midlene kan du få dekket. Du må ta vare på kvittering fra apotek med navnet, legens navn, medisinens navn, pris, dato for kjøp og apotekets stempel. Deretter leveres eller sendes kvitteringene til NAV Helsetjenesteforvaltning.

Pakinson og seksualitet

I følge Nevroplan 2015 (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011) anslås det at mellom 110 000 og 150 000 personer har en nevrologisk skade eller sykdom isolert eller som del av annen sykdom. Nevrologiske skader og sykdommer kan være både medfødte eller ervervede, og disse fører ofte til svekkelse av funksjoner på flere områder. Parkinsons sykdom er en av de hyppigste forekommende nevrologiske skader, og er en sykdom som gir store funksjonsnedsettelser (Helse- og omsorgsdepartementet 2011). Videre formidler Nevroplan 2015 (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011) at nevrologiske skader og sykdommer gjør at personer ofte har et svært sammensatt sykdomsbilde med funksjonssvikt på flere områder. Videre står det at sansetap er et av de vanligste utfallene ved nevrologiske skader og sykdommer. I tillegg kommer en rekke komplikasjoner som smerter, spasmer, organsvikt […] som reduserer livskvaliteten for mange, og som fører til funksjonsnedsettelse over tid.

Mennesker som er rammet av Parkinson har nedsatt dopaminproduksjon, og da dopamin er et transmitterstoff, vil dette hemme impulsoverføringen. Når det oppstår endringer i impulsoverføringen vil det medføre forstyrrelser i bevegelsessystemet og i andre funksjoner. Desto mindre dopaminproduksjon, jo sterkere blir pasientens plager (Espeset, Mastad, Johansen & Almås, 2011).

Kvinner med Parkinson har anorgasmia som den hyppigste seksuelle dysfunksjonen (Kotková & Weiss 2013), men de har en lavere seksuell dysfunksjon enn menn (Brown et al., 1990). Noen menn har lett for å oppnå orgasme, men det er usikkert hvorvidt menn klarer å kontrollere utløsningen sin, eller om det er prematur ejakulasjon (Celikel et al., 2008), mens andre menn erkjenner at de har problemer med sin ereksjon og at de faktisk har prematur ejakulasjon (Kotková & Weiss 2013). Menn forklarer også at deres orgasme var betydelig svekket (Yu et al., 2004). Det å få orgasme er problematisk, forteller en del kvinner (Kotková & Weiss, 2013; Bronner et al., 2004). Nytelsen av orgasmen hos kvinner er redusert (Celikel et al., 2008). Menn forteller også om problemer med å få orgasme (Bronner et al., 2004, Sakakibara et al., 2001), men ikke i like stor grad som kvinner (Sakakibara et al., 2001).

Hos enkelte mannlige pasienter er det største problemet tilfredsstillelsen av samleie (Kotková & Weiss 2013). Allikevel har menn et sterkt behov for samleie, selv om de praktiserer masturbasjon. De mener masturbasjon ikke er tilstrekkelig eller tilfredsstillende sammenlignet med samleie. Typen seksuell aktivitet blir betydelig påvirket av energi (Basson, 1996). Kvinnelige pasienter rapporterer at de har mer forandringer i sin seksuelle aktivitet, og forklarer at den seksuelle aktiviteten ble redusert etter de ble diagnostisert med Parkinson (Wermuth & Stenager 1995). Både menn og kvinner forteller at de sjelden har samleie (Brown et al 1990), men kvinner har ikke like stor reduksjon i samleie som menn (Sakakibara et al., 2001), selv om det er en del kvinner som klager på at de sjeldent har samleie (Brown et al., 1990). Og enkelte sier at den seksuelle appetitten og initiativtaking til samleie ikke blir sett på som et problem (Kotková & Weiss 2013)

Når Parkinsons sykdom utvikler seg og ulike symptomer blir tydeligere, kan det bli vanskelig å opprettholde selvtilliten, selv om man fortsatt er seksuelt aktiv. For eksempel kan selvtilliten svekkes når verken den som har sykdommen eller partneren klarer å tolke de kroppslige signalene som oppstår ved sykdommen. Det kan gjøre det vanskelig å vite når partneren har lyst. En slik innvirkning på selvbildet kan virke negativt på seksuallivet.

Seksuelle problemer hos personer som har Parkinsons sykdom kan ha flere årsaker, og vanligvis en eller flere av følgende:

• Fysiske forandringer i det sentrale eller perifere nervesystemet påvirker seksualfunksjonen direkte.

• Forandringer i kroppens funksjoner ved sykdommen påvirker indirekte seksualfunksjonen (for eksempel redusert bevegelighet, økt muskelspenning, søvnvansker, blæreforstyrrelser).

• Psykologiske, emosjonelle og kulturelle faktorer. Det dopaminerge nervesystemet, som er påvirket ved Parkinsons sykdom, er trolig viktig for kontroll av seksualfunksjonen og normal ereksjon. Dessuten påvirker sykdommen nervesystemet, slik at kontrollen over kjønnsorganer endres. Studier har vist at de mest avgjørende faktorene som disponerer for seksuelle problemer er økende alder, sykdommens alvorlighetsgrad og depresjon. Depresjon er vanlig ved Parkinsons sykdom, og gir ofte nedsatt seksuell interesse, men ikke nødvendigvis nedsatt seksuell kapasitet. Andre mer generelle årsaker til seksuell dysfunksjon er skilsmisse, annen sykdom, sykdom hos partner eller seksuell dysfunksjon hos partner. Dessuten kan det skje at partneren synes en person med Parkinsons sykdom er mindre fysisk attraktive på grunn av sykdomssymptomer. Både ufrivillige bevegelser, økt perspirasjon og økt spyttsekresjon kan medvirke til dette. Dårlig ansiktsmimikk kan tolkes som lav interesse, og bevegelsesvansker med stivhet, skjelving, urørlighet i sengen og dårlig finmotorikk i hender kan hemme mulighetene til å ta initiativ og gjennomføre sex. Ulike søvnforstyrrelser er svært vanlige ved Parkinsons sykdom. Derfor sover en del av parene hvor den ene har sykdommen på hvert sitt soverom, noe som desverre reduserer mulighetene for mer spontan seksuell aktivitet. Sentrene for seksualfunksjon er nært knyttet til sentrene for urinblære og tarm. Det kan forklare at seksuelle problemer ofte opptrer samtidig med forstyrrelser av blære- og tarmfunksjon. Slike vansker kan påvirke egen kroppsopplevelse og redusere den seksuelle interessen fra begge parter.

Psykiske tilleggsproblemer som følge av angst for forverring eller manglende forståelse for de endringene som er inntrådt kan virke forsterkende. Redsel for å bli skuffet kan føre til at den ene eller begge unngår seksuell kontakt. Dette forverres ofte ved manglende eller dårlig kommunikasjon rundt dette for mange følsomme og vanskelige temaet. Andre problemer i parforholdet fører ofte til nedsatt seksuell funksjon hos begge partnere. For å kunne hjelpe den enkelte må problemet kartlegges, og det er en fordel om man kan snakke åpent om seksuelle utfordringer. Det er heller ikke alltid nok med samtaler om problemene. Ytterligere tiltak som kan være nødvendige i kartleggingsprosessen:

• Legeundersøkelse av underliv og kjønnsorganer

• Nevrologisk undersøkelse

• Nevrourologisk undersøkelse

• Rutineblodprøver og hormonanalyser

• Urinprøve

• Røntgenundersøkelser

Symptomer som påvirker seksualfunksjonen hos begge kjønn

Endret seksuallyst (libido) Seksualitet er et overskuddsfenomen, og alle har ikke alltid samme overskudd til seksuell aktivitet.

Dette gjelder både for friske og for personer med en kronisk sykdom. For personer som har Parkinsons sykdom er redusert eller manglende lyst det vanligste seksuelle problemet hos begge kjønn. Dette forekommer hos godt over halvparten av alle med sykdommen. Noen mangler aktiv seksuell interesse, men kan respondere når partneren tar initiativet. Andre avviser også initiativ fra partneren. Hos noen få øker seksuallysten på en måte som gjør det til et problem.

Redusert seksuallyst har sammenheng med alder, forekomst av depresjon og sykdommens alvorlighetsgrad. Redusert seksuallyst forekommer hos begge kjønn, men er noe vanligere hos kvinner. Det finnes ingen spesifikk behandling for redusert seksuell lyst. Behandlingen vil i stor grad måtte rettes mot den enkelte årsak. Fysiske medvirkende faktorer kan man forsøke å bedre, og depresjon kan behandles. Redusert seksuallyst er ofte også et psykologisk problem. Da er det viktigste forståelse og aksept fra partneren, god kommunikasjon mellom partnerne og et gjensidig ønske om å prøve å finne en ny løsning. Fatigue Fatigue kan best oversettes med utmattethet eller økt tretthet. Det typiske er en opplevelse av unaturlig tretthet uten depresjon, en fysisk utmatthet uten lammelse, men mangel på energi. Fatigue er et vanlig problem ved Parkinsons sykdom og noen ganger det mest plagsomme ved sykdommen. I perioder hvor dette symptomet er fremtredende påvirker det åpenbart den seksuelle lysten. Behandling av fatigue er ikke enkelt, men mestringsstrategier kan gjøre det enklere å forholde seg til i hverdagen. Det er viktig å finne ut hva som fremkaller eller forverrer fatigue, for eksempel varme, stress, langvarig hvile, tung fysisk aktivitet, ettermiddag/kveld, og unngå seksuell aktivitet i disse situasjonene. Avstressende omgivelser kan være løsningen for noen. Ofte er lystbetonte aktiviteter det som avhjelper fatigue best. For at partneren ikke skal føle seg avvist og oppfatte den som har Parkinsons sykdom som uinteressert, er det viktig å være åpen om problemet med fatigue. Forstyrrelser av blære- og tarmfunksjon Ufrivillig avgang av urin, luft eller avføring under samleie påvirker naturligvis seksualakten. Angsten for at dette skal skje kan hemme utfoldelsen ytterligere. Både den som har Parkinsons sykdom og partneren kan velge seg bort fra dette problemet ved å avstå fra seksuell aktivitet, men det er sannsynligvis den dårligste løsningen. Åpenhet og forståelse mellom partnerne kan gjøre angsten mindre og evnen til å takle slike situasjoner bedre.

Før samleiet bør urinblæren være tømt. Tarmfunksjonen kan bedres ved fiberrik kost, rikelig med væske, mosjon og, om nødvendig, medikamentell behandling. Ved dårlig eller svekket bekkenbunnsmuskulatur (ufrivillig luftavgang, nedsatt knipeevne) kan noen enkle øvelser hjelpe. Spør gjerne en fagperson / sexolog om råd. Økt muskelspenning og nedsatt bevegelighet. Nedsatt bevegelighet i hofter eller muskelkramper i lår og legger kan være et hinder for seksuell aktivitet, men avslapningsteknikker, sensuell massasje og bruk av oljer kan hjelpe. Skift gjerne stilling flere ganger for ikke å anspenne de samme muskelgruppene hele tiden. Seksuell lek krever åpenhet mellom partnerne i trygge omgivelser og rikelig med tid for at nytelsen skal kunne bli optimal. Det er viktig å huske at en ikke skal kreve noe av partneren som oppleves som unaturlig for ham eller henne. Seksuell dysfunksjon hos menn De vanligste seksuelle problemene hos menn er redusert lyst, ereksjonsvansker, hyperseksualitet, svekket orgasme og forstyrrelse av ejakulasjon. Mannlig seksuell dysfunksjon er et ømtålig tema, og mange menn opplever at det er vanskelig å snakke med sin partner om problemene. Ereksjonssvikt (impotens) Ereksjonssvikt, som også kalles erektil dysfunksjon, er manglende evne til å oppnå eller beholde en ereksjon tilstrekkelig til å gjennomføre tilfredsstillende seksuell aktivitet. Erektil dysfunksjon er vanlig og øker med alder. For å forstå hva som forårsaker svikten må en vite hvordan ereksjon oppstår. Dannelsen av en ereksjon er en komplisert prosess, og er et tett samspill mellom hjernen, nerver i ryggraden og i penis og blodårene som fører blod inn og ut av penis. Målet med ereksjonsprosessen er å fylle penis med blod og holde det der. Prosessen starter med at mannen blir seksuelt opphisset. Signaler vil gå mellom hjernen og lokale nerver i penis. Deretter vil nervene  skille ut signalstoffer som fører til at årene som leder blod inn i penis utvider seg. Samtidig vil venene, blodårene som fører blod ut av penis, lukke seg og hindre blod i å renne ut. Økende mengder blod fanges i penis, som dermed vokser og blir hard. Ved Parkinsons sykdom kan forstyrrelsen av nerveimpulsene til penis være årsaken til manglende, svekket eller utilstrekkelig ereksjon.Det er dessuten ikke uvanlig at menn med svekket ereksjonsevne får forsterkede problemer på grunn av prestasjonsangst og ulike psykologiske forhold. Høyt blodtrykk, sukkersyke og hjertesykdom øker risikoen for ereksjonssvikt. Behandling av ereksjonssvikt 1. Medikamentell behandling De siste årene har det kommet flere gode medisiner som brukes i behandling av ereksjonssvikt. Viagra kom på markedet for noen år siden. Medikamentet revolusjonerte behandlingen av impotens, og bidro til økt fokus på seksualitet. Det finnes også andre medisiner som kan gis i form av sprøyter og gel. Viagra, Cialis, Levitra Disse medikamentene er tabletter, og effekten av tablettene forutsetter seksuell stimulering. Flere studier har vist god effekt av Viagra ved ereksjonsvansker ved Parkinsons sykdom. Det er ikke gjort studier av de andre medikamentene hos personer med Parkinson, men generelt regnes medikamentene å være relativt likeverdige. Effekten av medikamentene inntreffer innen en time, oftest etter 30 minutter, og varer i flere timer. Variasjonene kan være store fra person til person, og tablettene finnes i flere styrker. De vanligste bivirkningene ved bruk av disse medikamentene er milde og, som regel, ufarlige. De vanligste bivirkningene er hodepine, tett nese, rødming, svimmelhet og milde, forbigående synsforstyrrelser, som økt lysømfintlighet eller fargeforvrengning. Midlene skal ikke anvendes av de som bruker preparater som inneholder Nitroglycerin. Ved alvorlig hjerte-/karsykdom, hjertesvikt eller ferskt hjerteinfarkt kan man heller ikke bruke medisinene. Overfølsomhet overfor medisinene er også rapportert.

Caverject Dette er et legemiddel som sprøytes direkte i svamplegemet i penisskaftet. Innsprøytingen øker blodtilstrømning til svamplegemene og gir ereksjon uavhengig av seksuell stimulering. Ereksjonen oppstår etter 10 minutter. Effekten varer fra ca. 20 minutter til flere timer, avhengig av dosen. De vanligste bivirkningene er blødninger på injeksjonsstedet og smerter i penis under ereksjonen. Dette er det mest effektive midlet på markedet, men det å sette sprøyte i penis skremmer mange fra å bruke det. Alvorlige bivirkninger er sjeldne, og medisinen tåles godt av de fleste. Papaverin, Prostaglandin E og lignende medikamenter Disse sprøytes også direkte i penisskaftet, og alle har omtrent samme effekt. Effekten ved Prostaglandin E inntreffer etter ca. 20–30 minutter og varer fra en til flere timer, avhengig av dosen. Medisinen har noe svakere effekt på ereksjon, men til gjengjeld er bivirkningene milde og kortvarige. Bondil Dette preparatet inneholder et virkestoff med en effekt som likner Caverject. Medisinen leveres i ferdig fylte sprøyter med gel som sprøytes direkte inn i urinrøret, og øker blodtilførselen til penis. Etter 10 minutter inntreffer virkningen, men variasjonen er stor når det gjelder virkningstid og effekt. Hos de fleste virker medisinen i ca. 30–60 minutter. Fordelen med Bondil er at man slipper stikk, men som ved Caverject kan brukere av dette midlet få smerter eller svie i penis eller urinrør under ereksjonen. Bivirkningene er forbigående og noe mildere enn ved bruk av Caverject. Tablettbehandling av ereksjonssvikt gir ikke ereksjon uten seksuell stimulering, og enkelte får prestasjonsangst fordi de engster seg for at effekten ikke er god nok. I faste parforhold er ofte partnerne tryggere på hverandre og opplever ikke i så stor grad dette problemet. Til sammenligning kommer ereksjonen med Caverject og Bondil uten forutgående seksuell stimulering.

Tekniske hjelpemidler Det har blitt svært vanlig å bruke seksuelle hjelpemidler for å tilfredsstille seg selv, men også til bruk i seksuell lek i parforhold. En del hjelpemidler kan i tillegg bidra positivt i å redusere de seksuelle utfordringene. Ved for kortvarig eller utilstrekkelig ereksjon kan hjelpemidler som penisring og ereksjonspumpe være til hjelp. Begge hjelpemidler ansees som ufarlige ved fornuftig bruk. Det finnes flere butikker og nettsider som selger slike hjelpemidler. Kondomeriet er en av disse kjedene, og finnes både som butikk og nettbutikk. Kondomeriet gir hjelp og veiledning, slik at du kan få det hjelpemidlet som passer for deg. I tillegg selger butikkene diverse massasjeoljer og glidemidler. Hvis du ikke ønsker råd og veiledning, eller dersom det ikke finnes slike butikker der du bor, kan du handle i en nettbutikk. Nettbutikkene sender varene hjem til deg i en diskré innpakning. 3. Kirurgisk behandling Det er ikke alltid medisiner hjelper. Ved total og varig ereksjonssvikt vil det i enkelte tilfeller være aktuelt å sette inn en ereksjonsprotese. Ejakulasjonsforstyrrelser Ejakulasjon er det samme som sædavgang eller utløsning. Sædavgang inntreffer vanligvis samtidig med orgasmeopplevelsen, men orgasme kan også oppstå uten sædavgang. Den enkleste behandlingen av ejakulasjonsforstyrrelser er å bruke tekniske hjelpemidler, for eksempel en vibrator som stimulerer penishodet. Seksuell dysfunksjon hos kvinner I undersøkelser av friske kvinner er nedsatt seksuallyst og orgasmeforstyrrelser de seksuelle problemene som rapporteres hyppigst. Kvinner med Parkinsons sykdom er mindre fornøyd med seksuallivet enn normalbefolkningen, og den seksuelle aktiviteten har avtatt hos de fleste. I tillegg er kvinner med sykdommen mindre fornøyd med sitt eget utseende og mindre fornøyde med sine partnere enn friske kvinner i samme alder. Hos kvinner er de vanligste problemene redusert seksuallyst, tørrhet i skjeden, svekket orgasme og smerter ved samleie. S

Tørr skjede Ved seksuell opphisselse vil kvinnens skjede skille ut fuktighet. En hyppig forstyrrelse av seksualfunksjonen hos kvinner er tørrhet i skjeden som et resultat av nedsatt produksjon av væske i skjeden. Ofte forekommer dette samtidig med manglende seksuallyst (libido). Tørrhet i skjeden kan gjøre gjennomføring av samleie vanskelig og smertefullt for begge parter. Bruk av glidemidler i form av krem eller salve under samleie avhjelper problemet. Midlene gjør friksjonen under samleie mer naturlig. Samtidig beskyttes slimhinnen i skjeden mot sår og forebygger dermed smerter. Detfinnes både vannbaserte, silikonbaserte og oljebaserte glidemidler. Silikonbaserte glidemidler bevarer fuktigheten lengre og anbefales derfor som første valg. Kvinner etter overgangsalderen kan ha behov for lokal behandling med hormonkremer eller hormonstikkpiller for å oppnå normal fuktighet i skjeden. Orgasmeforstyrrelser Orgasme er den maksimale lystopplevelsen ved seksualitet. Denne opplevelsen er lokalisert i hjernen. Orgasme er avhengig av flere impulser: sanseorganer, stimulering av kjønnsorganer og erogene soner, seksuallyst og, ikke minst, et velfungerende nervesystem. Kvinner kan også oppnå orgasme ved stimulering av andre kroppsdeler enn kjønnsorganene. Orgasmeforstyrrelse foreligger når man på tross av sterk seksuell opphisselse ikke oppnår orgasme, eller intensiteten av orgasmen er sterkt redusert. Orgasmeforstyrrelser er vanlige, og 10 % av alle kvinner rapporterer at de aldri har hatt orgasme, mens halvparten av alle kvinner opplever situasjoner eller faser i livet hvor de har problemer med orgasme. Opplevelse av orgasme kan endres eller vanskeliggjøres hos personer med sykdom i nervesystemet, som for eksempel Parkinsons sykdom. Problemene kan forsterkes av prestasjonsangst, problemer i parforholdet, medikamentbivirkninger og andre hemmende psykologiske faktorer. Det finnes ikke medikamentell behandling av orgasmeforstyrrelser, og det viktigste er å lære mer om egen kropp for å forstå hva som skal til for å oppnå orgasme. Ofte er det nødvendig med lek før samleie og optimal seksuell stimulering under samleie. Å prøve ut alternative stillinger kan hjelpe noen. De fleste kvinner behøver stimulering av klitoris for å oppnå orgasme, og derfor er det for de fleste viktig at dette inngår i seksuell aktivitet. I tillegg er det viktig å erkjenne at seksualitet er mer enn orgasme. Hjelpemidler Det har blitt svært vanlig å bruke seksuelle hjelpemidler for å tilfredsstille seg selv, men også til bruk i seksuell lek i parforhold. En del hjelpemidler kan i tillegg bidra positivt i å redusere de seksuelle utfordringene, og det finnes en rekke fysiske og elektriske hjelpemidler som kan brukes ved seksuell dysfunksjon. Disse benyttes for å øke seksuell stimulering gjennom økt blodtilførsel både hos kvinner og menn. Hjelpemidlene kan også lindre smerte ved den seksuelle akten. De vanligste hjelpemidlene er ulike massasjeapparater og vibratorer, som går på vanlige batterier. Det finnes flere butikker og nettsider som selger slike hjelpemidler. Kondomeriet er en av disse kjedene, og finnes både som butikk og nettbutikk. Kondomeriet gir hjelp og veiledning, slik at du kan få det hjelpemidlet som passer for deg. I tillegg selger butikkene diverse massasjeoljer og glidemidler. Hvis du ikke ønsker råd og veiledning, eller dersom det ikke finnes slike butikker der du bor, kan du handle i en nettbutikk. Nettbutikkene sender varene hjem til deg i en diskré innpakning. Hyperseksualitet Det har lenge vært kjent at dopaminerge legemidler som brukes i behandlingen av Parkinsons sykdom har stimulerende effekt på seksualfunksjonen. I noen tilfeller er denne effekten fordelaktig og ønskelig. I andre tilfeller er effekten altfor påtagelig, og da snakker man om hyperseksualitet. Ved hyperseksualitet har personen økt trang til å ha seksuelt samkvem, og til en slik grad at det oppfattes som et problem. Hyperseksualitet er fremfor alt forekommende ved medikamentell behandling med dopaminagonister (Sifrol, Pramipexol, Requip, Neupro og Cabaser). Andre faktorer som disponerer for hyperseksualitet er mannlig kjønn, tidlig sykdomsstart, motoriske svingninger, ufrivillige bevegelser og misbruk av ulike rusmidler.

Hyperseksualitet kan komme til uttrykk på flere måter, som økt seksuell interesse og lyst, økte seksuelle krav til partneren, mer onani, økt interesse for pornografi, utroskap eller sjalusi. Hyperseksualitet kan også vise seg i ufin talemåte. Av og til forekommer hyperseksualitet sammen med andre adferdsendringer som innebærer tap av kontroll, for eksempel ukontrollert gambling, shopping eller rusmisbruk. Særlig hvis den er uttalt, kan hyperseksualitet føre til betydelige problemer, både personlig og i parforhold. Dersom man skal kunne redusere hyperseksualitet, er det viktig å fortelle om problemet til lege, slik at den medikamentelle behandlingen av Parkinsons sykdom kan endres. Vanligvis vil man redusere dosen av dopaminagonist først, men også det kan også være nødvendig med andre medisinjusteringer. I tillegg er det viktig å være åpen om problemene og diskutere dette med sin partner. Kommunikasjon Mennesket handler med bakgrunn i egen livserfaring. Den tillærte handlingsmåten som er helt naturlig for én person, kan for en annen virke uforståelig. Karsten Isachsen beskriver det på denne måten: ‹‹−Det finnes aldri én mur mellom mennesker, det er to››. Når utfordringer oppstår, er det lett å forsterke disse murene i stedet for å samarbeide om løsninger. ‹‹Vi må erkjenne og godta at et forhold krever tid, plass, energi, forpliktelser og en masse surt slit – og morsom jobbing.››

God kommunikasjon mellom partnere preget av en gjensidig respekt er det viktigste verktøyet i et forhold. Partnere snakker ikke alltid samme språk, men de kan og bør likevel lære mer om hva den andre mener eller føler. Parkinsons sykdom kan utfordre kommunikasjonen mellom partnerne på flere måter. Sykdommen gir fysiske symptomer som reduserer evnen til å kommunisere. Både stemme, kropp og bevegelighet kan bli redusert, og det kan være vanskelig å få formidlet følelser og tanker.

Et av de viktigste redskapene for å uttrykke følelser er stemmen. Parkinson endrer stemmen i varierende grad, både volum og toneleie, den mister noen av nyansene og kan oppleves monoton. Forskjellige toneleier i stemmen brukes for å tillegge ordene bestemte meninger. En endret stemme kan derfor gi rom for feiltolking og misforståelser mellom partnerne. Kommunikasjon mellom partnere består av mye mer enn ord og stemmer. Små berøringer, kjærtegn og flørting med kroppssignaler er viktige deler av en sensuell kommunikasjon. Partnerne kan sende hverandre signaler ved uttrykk, gestikulering, bestemte kroppsstillinger, smil eller små berøringer for å kommunisere sine lyster. Med parkinson svekkes ansiktsmimikk og bevegelighet, og evnen til å uttrykke seg med kroppslige signaler reduseres. Det kan gjøre det vanskelig å signalisere sin seksualitet og lyster overfor partneren og føre til at partene misforstår hverandre og blir lei seg eller selvbebreidende. Når en slik situasjon oppstår er kunnskap om sykdommen en nødvendig forutsetning for å kunne snakke sammen om usikkerheten, spørsmålene, lystene, mangel på respons og frykten det gir. Kommunikasjon er den vanskeligste aktiviteten mennesker kan gjøre sammen, og noen ganger kommer ikke partnerne videre på egenhånd.

Det er lettere å møte problemene som vil kunne oppstå på grunn av sykdommen og behandling, dersom begge partnerne har kunnskap om det. Derfor er det nyttig at begge er til stede under samtale med sexolog . Undersøkelser viser at seksualitet og samliv er tema som sjelden blir snakket om under konsultasjonerhos lege. Det kan skyldes at disse områdene griper inn i noe av det mest personlig og intime hos et menneske, og helsepersonell kan synes det er vanskelig å ta opp problemstillinger knyttet til seksualitet og samliv derfor kan det være lettere for mane å oppsøke mennesker som jobber med seksualitet til daglig. Enten på grunn av hemninger hos hver enkelt, eller av redsel for å gjøre det vanskeligere for den som opplever problemet. Det kan også være vanskelig eller flaut for den som har sykdommen å ta opp problemene, og redsel for ikke å bli møtt på en god måte kan være en hemmende faktor. Hos en sexolog kan du få hjelpen du trenger.

 

MS og seksualitet

Multippel sklerose kan ramme mange deler av nervesystemet, og derfor ofte gi flere seksuelle problemer. MS preges av varierende grad av lammelser, nedsatt hudfølelse, synsforstyrrelser og ustøhet. Symptomene skyldes at nervebaner i hjerne og/eller ryggmargen ødelegges. Endring i seksualfunksjonen kan være det første symptom på sykdommen.

Det er funnet forandringer i seksualfunksjonen hos nesten halvparten av pasientene med MS.

Hos menn forekommer oftest impotens, redusert lyst og problemer med sædavgang. Menn med MS kan oppleve problemer med å få og beholde ereksjon. Det kan også bli vanskeligere å få orgasme, og det er ikke alltid orgasmen gir utløsning.

Redusert evne til å få orgasme, forekommer hyppigst hos kvinner men forekommer også hos menn. En del kvinner kan også ha problemer med å få orgasme.Kvinner kan ha redusert lyst og redusert fuktighet i skjeden.Kvinner med MS kan oppleve at de ikke blir tilstrekkelig fuktige i skjeden.  Nummenhet kan gjøre vagina og klitoris mindre følsomme. Det motsatte kan også forekomme, det vil si at man blir overfølsom og at selv den letteste berøring blir smertefull.

MS gir hyppig seksuelle problemer fordi seksuell aktivitet er avhengig av samspill og bevarte forbindelser mellom hjerne, ryggmarg og det perifere nervesystem som regulerer blodforsyningen til kjønnsorganene. For at vi skal få orgasme, må hudfølelsen være i orden. Menn og kvinner med MS kan også oppleve ata de får mindre interesse for sex.

MS er en alvorlig sykdom og det er ikke rart at mange blir fortvilet og deprimert når de blir informert om at de har denne sykdommen. Denne psykiske reaksjon kan i seg selv påvirke seksuallivet ved å redusere seksuallysten og de seksuelle tenningsmekanismene vi er så avhengig av. Menn kan bli impotente av den psykiske belastning. De fleste opplever denne psykiske reaksjon som et forbigående fenomen. Seksualfunksjonen kan normaliseres etter en naturlig bearbeidelsestid hvor en aksepterer sin kroniske sykdom og innretter seg etter det.

Den sykdomsrelaterte trøttheten (fatigue) som mange med MS opplever, kan også påvirke sexlivet.