Inviduelle problemstillinger

Angst for ikke å prestere seksuelt

Angst er den viktigste psykologiske årsak til at en person ikke fungerer seksuelt. Angsten virker hemmende eller blokkerende på seksuelle følelser. Oftest beror det på at noe ved den seksuelle situasjonen virker truende og skremmende.

PRESTASJONSANGST

Kanskje den vanligste og enkleste angstårsak til seksuelle problemer og samlivsvansker er prestasjonsangsten, angsten for ikke å få det til. Et element av prestasjonsangst er det i alle seksuelle problemsituasjoner uansett bakgrunn og årsaksforhold. Det skal ikke mange episoder av «mislykket» sex før prestasjonsangsten melder seg, særlig ikke hvis man er sårbar, følsom og nærtagende. Et par-tre tilfeller av vansker med å få til skikkelig ereksjon, kan være nok til å utvikle en hårdnakket angst. Prosessen bak slike reaksjoner er enkel. Etter noen nederlag, frykter man for gjentagelse, for at man igjen skal «dumme» seg ut, avsløre sin hjelpeløshet og tilkortkommenhet.

Når så en seksuell situasjon melder seg, får man angst. Man «våger» ikke å gi seg de erotiske og seksuelle følelsene. Man «holder» igjen. I stedet for å gi seg hen, gi seg over til sine erotiske følelser, blir man en observatør til egne prestasjoner. Isteden for å nyte, blir man gearet på å yte, være flink. Desto mer man tenker, observerer og er innstilt på å være flink, desto vanskeligere blir situasjonen. Man kommer i en ond sirkel, hvor man «skrur» seg ned i elendigheten. Angsten melder seg ikke bare når man befinner seg i en konkret seksuell situasjon. Den kan også utløses av fantasier og erotiske følelser.

Angsten er som en «bryter», den slår av de seksuelle spenningene og følelsene i stedenfor å slå dem på. Når en seksuell situasjon melder seg, enten det er tale om konkrete forhold eller fantasier, kommer angsten. Personen lar seg distrahere ut av situasjonen fordi den er truende og farlig. Anorgastiske kvinner» forteller ofte om slike «avledningsmanøvre». De blir gjerne opphisset, reagerer seksuelt på stimuli. Men når de har nådd et visst nivå av spenning, er det som om en bryter slår av deres følelser. De merker det best ved at tankene begynner å vandre, de klarer ikke å konsentrere seg om den erotiske situasjonen, fordi den er for truende og farlig. I stedenfor å «koste på», lar de tankene seile vekk til andre områd», til jobb,ungene o.l. Dermed synker Iysten og begjæret og angsten blir mindre plagsom og pinefull.

FARLIG NÆRHET

Noen former for seksuell angst kan ha sammenheng med oppdragelsen. Hvis man som barn » blitt skremt, eller har fått innprentet det forkastelige, skammelige og skyldfremkallende ved sex, skal det ikke så meget til før man som voksen kan få vansker med å utfolde seg seksuelt på en naturlig og avspent måte. Vonde og skremmende følelser følger med på lasset inn i den voksne verden.

Andre ganger ser man at angsten er forbundet med dypereliggende forhold. Da kan være angst for fysisk nærhet. Vi har alle en viss angst for at andre kommer for tett innpå en. Trø meg ikkje for nær, heter det. Men hos noen » denne angsten så uttalt at seksuell kontakt blir umulig. Man opplever denne nærheten som farlig man er redd for å gå i stykker eller i oppløsning. Seksualiteten oppleves som en slags truende invasjon, hvor man frykt» for at ens integritet kan gå til grunne.

Atter andre ganger kan det være angst for suksess Det høres merkelig ut. Er ikke suksess noe alle ønsker seg? Jo, utvilsomt, men ganske mange synes at de ikke fortjener den. De er ikke gode, snille eller verdige til å ha det godt. De tåler ikke suksessen, noen ganger fordi den er for god til å være sann, andre ganger fordi de har et stort straffebehov. De føler seg ikke vel uten å straffe seg selv.

Angst for underkastelse kan være en annen viktig faktor bak seksuelle problemer. Man er redd for å bli bundet av en bestemt person, knyttet for sterkt til vedkommende og på den måten bli avhengig. I avhengigheten ligger innebygget en angst for underkastelse.

UNDER OVERFLATEN

Angsten er ofte ikke bevisst for personen.  De opplever ikke de seksuelle vansker som uttrykk for angst. Det dreier seg om ubevisste prosesser. Desto dypere angsten sitter, desto dypere røtter den har i personens utviklingshistorie, desto mindre forstår vedkommende av sine egne reaksjon». Det er intet han eller hun heller vil enn å fungere godt seksuelt, samtidig som det altså ikke går bra. Hvorfor har jeg det slik, spør personen. Hva er i veien siden vi ikke fungerer sammen?

Det er ingen enkel sak å gi et entydig svar. Forholdene varierer fra person til person. Det som må til er en grundig saumfaring av ens livssituasjon. Det oppnår man lettest ved a ta kontakt med en fagperson, for eksempel en Sexolog. Den kan bidra til å gi personen større grad av selvinnsikt og forståelse for egne reaksjoner og opplevelser.

Angst kan være vanskelig å behandle. Ofte må man ty til en kombinasjon av medikamenter og psykologisk behandling (samtaler). Det kan ta adskillig tid før en når ned i de dybder av personlighetsutviklingen hvor man finner røttene til plagene og angsten. Ofte er det også snakk om en kombinasjon av plager, hvor depressive følelser er tilstede, gjerne blandet sammen med sinne, bitterhet, aggresjoner og fortvilelse. Aggresjonene våger man ikke å akseptere. Man «omvender» dem til angst fordi det er lettere å leve med.

NOEN DEFINISJONER

Angst er en subjektiv tilstand, kjennetegnet ved at personen føler en indre uro, spenning og ubehagstilstand. Noen ganger kommer angsten i anfall, andre ganger er den tilstede i kronisk form. Enkelte kan fortelle at angsten er knyttet til bestemte gjenstander eller situasjoner, andre at den er frittflytende. Såvidt vi vet i dag er angst uttrykk for en spesiell tilstand i sentralnervesystemet. Hva som utløser denne tilstand varierer fra person til person. Noen har en lav angstterskel. Det skal svært lite til for å utløse angstreaksjoner. Andre tåler adskillig av påkjenninger og belastninger før de opplever angst. Hva disse forskjeller beror på vet vi lite om. De vanligste seksuelle problemer vi opererer med er impotens og for tidlig sædavgang hos menn samt vansker med å få utløsning hos kvinner. I de senere år har det vist seg at Iystproblemer forekommer ganske ofte hos begge kjønn. Med Iystproblemer forstår vi at personen ikke er i stand til å reagere med erotiske følelser på gitte stimuli, enten det er tale om konkrete sanseinntrykk eller seksuelle fantasier. De lar seg ikke stimulere til seksuell spenning og opphisselse. Med impotens forstår vi at en mann ikke er i stand til å få en reisning som er god nok til at han kan gjennomføre et samleie. For tidlig sædavgang betyr at mannen ikke er i stand til å utøve styring og kontroll over sæduttømningsrefleksene. Han klarer ikke å «holde» igjen. Den anorgastiske kvinnen utøver en ufrivillig hemning over sin orgasmereaksjon.

Angst for relasjoner

Gjennom oppveksten har barn en rekke psykologiske behov som er avgjørende i forhold til mental og emosjonell utvikling mot voksenlivet. Psykisk sunnhet handler blant annet om evnen til å inngå i betydningsfulle og fortrolige relasjoner til andre mennesker. Det handler om å våge å relatere seg på en åpen og følelsesmessig måte til sine nærmeste, men dette er en egenskap som noe dessverre har store problemer med. Noen mennesker mangler erfaring med intime og nære relasjoner på grunn av traumer eller vanskelige forhold gjennom oppveksten. Dette kan skape dype sår som gir seg utslag også i voksenlivet. Vi utvikles som mennesker i relasjon til andre mennesker. Barnet leser om seg selv i ansiktet til sin omsorgsperson, og det lærer å kjenne seg selv i relasjon til andre. Skadelige eller mangelfulle relasjoner i barndommen kan på sett og vis bli toneangivende for barnets selvforståelse, selvfølelse og mellommenneskelig kompetanse senere i livet. Dermed er det flere teoretikere som påstår at ett av barnets mest grunnleggende behov er en trygg og god forbindelse til andre mennesker. Mangler man dette, risikerer man å utvikle et slags underliggende livsmønster som styrer måten man tenker, føler og handler på, og i verste fall sørger det for at vi ikke evner å skape de mellommenneskelige forholdene vi trenger for å leve et godt liv.

For å utvikle en god forbindelse til andre, trenger vi kjærlighet, respekt, oppmerksomhet, empati, affeksjon, forståelse og føringer. Dette har vi behov for både fra familie og venner. På sett og vis er det to typer av relasjoner. Vi har de intime relasjonene som gjerne dreier seg om nærmeste familie eller en helt spesiell og fortrolig venn. Dette kalles også for den innerste sirkelen, og her har man ikke behov for så mange, men gjerne noe få mennesker som står en virkelig nær. Deretter har mennesket behov for sosiale forbindelser, også kalt den ytterste sirkelen, og her er det ikke samme behov for intimitet. Den sosiale sirkelen dekker snarere menneskets behov for tilhørighet. Noen har svært nære forbindelser til sine nærmeste, men er sosialt isolert. Andre kan ha et rikt sosialt liv, men ingen fortrolig, og disse har gjerne en tendens til å føle seg ”ensom blant mennesker”.

Kroppsbilde

Kroppsbilde vil påvirke vår holdninger, følelser, tanker og hvordan vi ser på kroppen vår.

8 av 10 kvinner i Amerika sliter med kroppen skam . Mye av det kommer fra våre samfunns tro. Sannheten er at med riktig justering i mentale og emosjonelle reframing , kan du la gå alt skam knyttet til  kropp og seksuell gå, uansett hvor den kommer fra. Resultatet er en følelse av selvtillit og selv-verdsettelse som styrker din evne til å få kontakt med andre.

Hyperseksualitet

Hyperseksualitet, unormalt sterke seksuelle lyster og behov. Hos kvinner betegnes tilstanden som nymfomani, hos menn som satyriasis.

Eksperter har lenge vært i tvil og uenige om sexavhengighet eller hyperseksualitet som det også kalles, egentlig er en diagnose. I Norge har sexavhengighet aldri vært en offisiell psykiatrisk diagnose. Betegnelsene sexavhengighet og hyperseksualitet blir brukt om mennesker som har en seksuell drift som er så sterk at den er vanskelig å kontrollere. For noen er sexavhengighet knyttet direkte opp til seksuelle aktiviteter som porno, mange partnere, anonym sex, prostitusjon etc, mens for andre kan en det handle om mer usunne mønstre på oppmerksomhet og bekreftelse.

De har gjerne en ustabil personlighetsstruktur og et dårlig selvbilde. De trenger maksimal bekreftelse og bruker sex til det. For hyperseksuelle kan avhengigheten bli så stor at det går ut over forhold, familie, jobb og økonomi. Akkurat som andre avhengigheter og misbruk.

 

A seksualitet

Aseksualitet i dens bredere betydning, er mangelen på seksuell tiltrekning og, i noen tilfeller, mangelen på interesse for samleie. En ofte sitert studie har plassert forekomsten av aseksualitet til 1% av befolkningen.

Onani

Det å onanere kan gi den enkelte mye lærdom om seg selv og sitt seksualliv. Onani er for de fleste unge mennesker det aller første møte med den virkelige seksuelle verden. Dette gjelder for begge kjønn. Av e eller annen grunn virker det tilsylatende som et mer naturlig samtaleemne mellom gutter.

Jentene og kvinnene har i tradisjonen ikke vært like åpne som mennene. Dette gjelder spesielt i ungdomsfasen og tidlig voksen alder. I forbindelse med onaneringen er det helt naturlig at mennesker bruker sin egen seksuelle fantasi. Mange visualiserer for seg hendelser eller situasjoner som gir seksuell tenning.

I den forbindelse kan det dukke opp bilder i fantasien som kanskje ikke oppfattes som helt stuerene. Bekymre deg ikke. Det er et langt steg fra dine seksuelle tanker til handling. Mange opplever også raskere tenning og større seksuell nytelse ved bruk av pornografiske bilder eller filmer. Sexleketøy er også normalt. Funn gjort i utgravinger viser at det i tidlig menneskealder også ble produsert leketøy for seksuell nytelse. Utvalget er enormt.

Massasjestaver og vibrerende dildoer, egg og klitorisstimulatorer har lenge hjulpet kvinner til flotte egenpåførte orgasmer. Det finnes også et rikt utvalg for gutter. I den senere tid er det blitt populært med anale leketøy også for menn. En spesiallaget vibrerende vibrator som stimulerer mannens G-punkt ved prostata, kan gi kraftige orgasmer hvor menn skjelver og oppnår langvarige orgasmefølelser. Når det kommer til anal utforskning vil jeg anbefale å utøve forsiktighet. Slimhinnene er sårbare, og området krever kanskje litt tid til oppvarming før penetrering av objekter. God hygiene er svært viktig i forbindelse med sexleketøy. Det gjelder både for anale og vaginale typer.

Passende glidekrem eller olje anbefales. Når det gjelder onani er det i utgangspunktet fantasien som setter grenser.

Det å onanere eller masturbrere er helt normalt. Selvivaretakelsen kan også ha helsefremmende effekt

Kinsey, verdens mest kjente sexekspert , fant ut at folk som onanerte tidlig, hadde en mer tilfredsstillende sexliv enn de som ikke onanerte.  De som onanerte tidlig i livet forsatte å ha et aktivt sexliv , hadde mer tilfredsstillende sexliv, og forsatte og så å ha aktive sexliv lenger enn de som ikke onanerte tidlig i livet.

Det ser nemlig ut til at noen omganger med masturbrering hver uke kan gjøre underverker i kampen mot prostatakreft. Jo oftere menn mellom 20 og 50 får utløsning, jo mindre er risikoen for å utvikle sykdommen, skriver New Scientist

Den beskyttende effekten er visst aller størst hos menn som onanerer mye i 20-årene. De som ejakulerer mer enn fem ganger i uka, ser ut til å redusere risikoen for å få den skumle krefttypen med en tredjedel.