Smerter og ubehag i kvinnens underliv

Problemstillinger jeg jobber med

  • Har du  vaginisme?
  • Har du vestibulitt?
  • Har du syntomer til vaginisme eller vestibulitt
  • Har du entrometriose?
  • Hva gjør disse smertene med deg psykisk
  • Hvordan forholder du deg til din partner og deres felles seksualitet
  • Hvordan jobber du for å kvitte deg med denne tilstanden.
  • Hvilke metoderog teknikker som kan hjelpe deg

Vaginisme (skjedekrampe)

Vaginisme er ufrivillige sammentreninger av musklene rundt skjeden som oppstår når noe skal føres inn. Årsaken kan være negativ muskelhukommelse. Musklene som er involvert kalles bekkenbunnmusklene. De ligger rundt skjeden like innenfor
åpningen.

Undersøkelser har vist at cirka fem prosent av kvinner utvikler vaginisme.

Kvinner med vaginisme har utviklet en refleks som ofte og helt uten grunn låser skjeden ved at den snurper seg sammen. Da blir samleie vanskelig om ikke umulig. Det er nervene som kontrollerer bekkenbunnsmuklene.

Vaginismen kan gjøre at alle forsøk på penetrering umulig.

For noen er det umulig å få inn en finger, en penis eller en tampong. Andre har begrenset åpning, slik at gynekologiske undersøkelser er utfordrende. Tilstanden kalles partiell vaginisme og kan kureres ved kyndig veiledning og egeninnsats.

Noen kvinner med vaginisme har aldri hatt samleie, mens andre har fått vaginisme som et resultat av mye sexuell omgang uten tenning. Eller i etterkant av smertefulle svangerskap og fødsler.

Mange med vaginisme må opprette kontakt med bekkenbunnsmusklene. Det kan oppnås gjennom avslapningsøvelser og uttøying. Den enkelte må jobbe for å endre synet på sex. En vanlig assosiasjon for kvinner med vaginisme er at sex gjør vondt. En viktig del av behandlingen består derfor også i å erfare at sex kan være nytelse og glede også for henne.

Vulvodyni (Vestibulitt)

Vulvodyni (Vestibulitt) gir en sviende og brennende smerte i området rundt skjedeåpningen og  like innenfor. Smertene kan utløses ved berøring eller forsøk på innføring av  penis, av en tampong, egne eller partnerens fingre eller instrumentene til en  gynekolog.

Vi regner med at cirka 16 prosent av norske kvinner utvikler vestibulitt.  Sykdommen rammer særlig kvinner som; vasker underlivet ofte, har eller tror de  har hyppige urinveisinfeksjoner eller sopp, bruker p-piller, stiller meget høye  krav til seg selv og har problemer med å si nei, eller en kombinasjon av disse faktorene.

Hva som forårsaker Vulvodyni (vestibulitt) er ikke påvist sikkert. En mulighet er at det  oppstår en betennelsestilstand i nerveendene i området rundt skjedeåpningen. En  annen teori er at svettkjertlene blir betente. Det er også de som mener allergi  er hovedårsaken eller kan være en del av sykdomsbildet.

Mange med Vulvodyni (vestibulitt) forbinder samleie med smerte, etterfølgende sopp eller  urinveisinfeksjoner, pliktsex og «gnagsår». Det gjør at mange har svært stram  muskulatur i området og må lære seg å slappe av i muskulaturen og få et bedre  forhold til kjønnet sitt. Andre trenger å vitalisere hele området, og venne seg  til å ha noe i skjeden når vestibulitten er på retur. I tillegg til at de må lære  seg å ha sex uten smerter.

Årsakene til underlivssmertene er komplekst, og sykdomsbildet kan være sammensatt av en rekke faktorer. Forskning viser at overbruk av lokalpreparater mot sopp infeksjon Canesten medfører overfølsomhet i nervetrådene i underlivet og gi smerter. Mine klienter har hatt god effekt av naturprodukter. Ta kontakt hvis dette er aktuelt. Andre årsaker kan være langvarig stressbelastning, antibiotikabruk samt å utføre samleie uten å være ”klar”. Særlig vestibulitt rammer jenter mellom 20-30 års alderen. Jenter som har det såkalte ”flink pike syndromet” rammes ofte av denne type sykdom. Dette er ofte jenter som setter svært høye krav til seg selv. Dessverre er dette en sykdom/plage som ikke har noen  ”quick-fix” og i de verste tilfellene kan det ta flere år før en er 100% kvitt plagene som vestibullitt og vaginisme medfører.

Da åsakene til vestibulitt er så sammensatt, anbefales det en tverrfaglig behandlingsopplegg. Ingen er like og virkning av de ulike behandlinge er dermed også ulike. Typer behandlinger som kan ha helbredende effekter er blant annet fysioterapi hvor fokuset rettes på å øke blodsirkulasjonen i underlivet ved hjelp av bekkenbunnsøvelser. Andre behandlingsformer som også er mye brukt er terapitimer med med meg og bruk av ulike kremer for å senke betennelsestilstander i vulvaen samt stressmestring. Enkelt tyr også til kostholdsendringer (lav oksalat dietten), bruk av kosttilskudd som membrasin og organiske oljer for å dempe kløe og styrke slimhinnene i underlivet.

Jeg har valgt å ta med et utdrag fra en klient som beskriver hvordan det er å leve med partiell vaginisme

Jeg (jente, 27 år) har vært sterkt plaget av dette i et år nå, og smerter og sviing har vært så og si kronisk. Dette har medført til at jeg har utviklet partiell vaginisme. Smertene startet etter langvarig stress og både fra studier og privat. De første månedene med mye smerter følte jeg meg som en kasteball i helsevesenet sitt system der jeg opplevde at både gynekologer og fastlegene min hadde lite greie på dette. Jeg var hos opptil flere gynekologer og hver gang fikk jeg beskjed at det var sopp og ble sendte meg hjem med en resept i hånda. For hver legetime jeg følte meg bare mer fortvilet og usikker. Heldigvis har jeg funnet en rekke personer som har god greie på dette.

Vestibulitt og vaginisme er et svært privat problem, og det er knyttet mye skam til dette grunnet i de verste tilfelle medfører det til at en ikke er i stand til å være seksuell aktivt. Dette gjøre noe med både kropp og hode, og mange opplever depresjon og fortviles. En større åpenhet, bedre informasjonsdeling og ikke minst kunnskapsdeling tror jeg vil være svært viktig for å hjelpe jenter rundt omkring som sliter med vaginisme og vestibulitt. . Å vite at det ikke kun er du som sliter med dette kan være en trøst i seg selv

Bekkenbetennelse

 Hva er bekkeninfeksjon?

Bekkeninfeksjon er en tilstand du kan lese om under ulike navn – avhengig av hvor du leser. Den engelske betegnelsen er pelvic inflammatory disease (PID), en betegnelse som av og til brukes på norsk. Dersom betennelsen er verst i én av strukturene i kvinnens bekken, har tilstanden gjerne navn etter denne. Hvis betennelsen sitter i livmoren, kalles det endometritt, og dersom den sitter i egglederne kalles det egglederbetennelse eller salpingitt. Vi har altså valgt å kalle sykdommen for bekkeninfeksjon.

Bekkeninfeksjon skyldes en infeksjon i de indre kjønnsorganene hos kvinner. En infeksjon skyldes en mikroorganisme i dette tilfellet bakterier. Infeksjonen medfører en betennelse som gir smerter, hevelse og fører til dannelse av arrvev. Organene som kan rammes er livmoren, egglederne og eggstokkene. Bakterien som gir bekkeninfeksjon overføres nesten alltid ved sex. Infeksjonen starter i skjeden og sprer seg oppover i kjønnsorganene som står i forbindelse med hverandre. Egglederne – også kalt «tubene» – er passasjen eggene bruker når de beveger seg fra eggstokkene til livmoren. Arrvev i egglederne kan blokkere eggets vandring, og dermed blir det vanskelig å bli gravid. Siden det er trangt i egglederne kan eggene også sitte fast her. Hvis det da skjer en befruktning av egget, begynner fosteret å vokse i eggelederen. Dette kalles svangerskap utenfor livmoren eller en ektopisk graviditet, en såkalt XU.

Bakterien som oftest gir bekkeninfeksjon er klamydia. Gonoré og andre infeksjoner kan også være årsaken.

Alle seksuelt aktive kvinner kan få bekkeninfeksjon. Sannsynligheten er størst når de er under 25 år. Følgende forhold øker risikoen for bekkeninfeksjon:

  • Tidligere seksuelt overførbar sykdom
  • Flere enn én seksualpartner
  • Innsetting av spiral
Symptomer

Det er ikke alltid lett å avgjøre om du har bekkeninfeksjon. Symptomene er ofte milde, men hvis du merker følgende symptomer, er det viktig å oppsøke lege:

  • Smerter i nedre del av magen
  • Smerter under samleie
  • Blødninger under eller etter samleie
  • Unormal utflod

Noen kvinner får også frysninger eller smerter i nedre del av ryggen, kvalme eller hyppig og smertefull vannlatning. Et annet mulig symptom er økte smerter under menstruasjonen eller rundt eggløsningen. Menstruasjonen kan også forsvinne helt. Sjekk selv om du har feber.

Legen utfører en gynekologisk undersøkelse. Legen kan også ta en blodprøve og en prøve fra livmorhalsen. Målet er å stadfeste om det er en infeksjon. Å vente med behandlig til alle svar foreligger, kan imidlertid være galt. Da kan fruktbarheten allerede være rammet. Ved typiske symptomer og funn, vil legen trolig gi deg behandling med en gang.

Behandling

Antibiotika, altså medisiner som angriper bakterier, virker godt ved bekkeninfeksjon. Du kommer sannsynligvis ikke til å trenge noen annen behandling. Som sagt kan du imidlertid fortsatt få problemer i forbindelse med graviditet og fruktbarhet hvis egglederne er blitt skadet før du fikk behandling.

Hvis tilstanden er alvorlig, kan det være nødvendig med sykehusinnleggelse. Dette kan også være nødvendig dersom diagnosen er usikker, hvis du er gravid eller hvis du har problemer med å ta medisinene dine.

Medisinen som oftest brukes i Norge, er doksysyklin i kombinasjon med metronidazol. Andre medikamenter kan også være aktuelle, spesielt for gravide. Gravide med bekkeninfeksjon innlegges på sykehus.

Ved alvorlig infeksjon kan det er være nødvendig med intravenøs antibiotikabehandling på sykehus. Det er nødvendig at du tar medisinene i hele 14 dager – selv om symptomene ofte forsvinner før dette. Hvis du ikke fullfører antibiotikakuren, kan infeksjonen komme tilbake.

Det er også svært viktig at seksualpartnere sjekkes for kjønnssykdommer. Dette gjelder selv hvis den eller de ikke har hatt noen symptomer. De kan ha klamydia eller gonoré likevel. Det er viktig at partnere behandles fordi de kan overføre infeksjonen til andre og tilbake til deg. Du må ikke ha sex før du og partneren din har fullført behandlingen.

Selvhjelp

Det beste du kan gjøre for å beskytte deg mot bekkeninfeksjon er å unngå seksuelt overførbare sykdommer. Du kan redusere risikoen med følgende tiltak:

  • Bruke kondom
  • Ha få seksualpartnere
  • Teste deg regelmessig for klamydia. Det er lurt å teste deg når du får en ny partner. Noen oppfordrer også den nye partneren om å teste seg.
Annen behandling

Rundt 1 av 5 kvinner får problemer med å bli gravide etter bekkeninfeksjon. Dette skyldes altså skader på egglederne. 1 av 3 kvinner får smerter på grunn av arrvev i buken etter betennelsen.

Dersom du får komplikasjoner, som en abscess, det vil si en ansamling av puss, må du opereres. En operasjon der man går inn i buken med såkalt kikkhullskirurgi, kalles laparaskopi. Da lages det bare et lite hull i magen, slik at man kommer til arrvev og abscesser.

Prognose

De fleste kvinner kureres av antibiotika. Omtrent 1 av 4 kvinner må innlegges på sykehus.

Hvis du bruker spiral, kan det være nødvendig å ta ut denne. Dessverre kan ikke behandlingen rette på skader som allerede er skjedd i egglederne.

Forskning viser at rundt 1 av 3 som får bekkeninfeksjon, får det igjen. For hver infeksjon øker risikoen for skade på forplantningsorganene. Klamydia er en viktig årsak til ufrivillig barnløshet, så det er viktig å unngå infeksjoner.

Endometriose

Endometriose er en tilstand der livmorslimhinnen eller vev av samme type begynner å vokse utenfor livmoren, som for eksempel i bukhulen. Dette kan være smertefullt og tilstanden kan gjøre det vanskelig å bli gravid. Det finnes behandling for endometriose.

Overflaten som kler innsiden av livmoren kalles endometriet. Hver måned vokser dette laget seg tykt som resultat av østrogenpåvirkning under menstruasjonssyklusen. Endometriose er en medisinsk tilstand der slimhinna som kler innsiden av livmoren eller vev av samme type, begynner å vokse utenfor livmoren, som for eksempel i bukhulen. Årsaken til endometriose er ukjent.

Sannsynligheten for å få endometriose øker fra puberteten og topper seg i 40- årsalderen. Etter dette synker risikoen igjen.

De vanligste stedene legene finner endometriose er rundt eggstokkene, egglederne, utsiden av livmoren og på veggen inne i bukhulen. Endometriose kan også oppstå på endetarmen og urinblæren.

Siden det dreier seg om samme vevstype, reagerer endometriose på hormonsvingninger på samme måte som endometriet i livmoren. Endometriose-vevet vokser seg med andre ord tykkere hver måned. Deretter avstøtes deler av vevet fra stedet det vokste og begynner å blø som når vevet i livmoren gir menstruasjon.

Blodet fra disse blødningene forsvinner ikke så lett, og før kroppen blir kvitt det kan det oppstå en betennelse som irriterer nærliggende vev og gir arr og væskefylte kuler kalt cyster.

En slik betennelse kan også skade egglederne eller eggstokkene. Eggstokkene er der kvinnens eggceller oppbevares, modnes og frigjøres ved eggløsning.

Eggstokkene er forbundet med egglederne som fungerer som kanaler som eggcellene beveger seg gjennom på vei til livmoren. Dersom det oppstår en betennelse på disse strukturene, kan de feste seg i hverandre og egglederne kan gå tett slik at eggcellene ikke kommer frem. Dette kan gi problemer med å bli gravid.

Symptomer

De vanligste symptomene på endometriose er smerter og vansker med å bli gravid. Kvinner med endometriose får smerter fra bekkenhulen, altså helt nederst i magen. Smertene kan være alt fra en vag smertefølelse til kraftige smerter. Noen har smerter hele tiden. Andre får smerter bare på spesielle tidspunkter. Dette kan være under sex, når de har avføring eller under menstruasjon. Sterke smerter kan være vanskelig å leve med, og noen kan bli redde de har fått kreft. Endometriose er ikke kreft.

Menstruasjonssmerter er i seg selv svært vanlig. Smerten kommer noen dager før menstruasjonen og forverres ettersom blødningen blir kraftigere. Mot slutten av menstruasjonen blir smerten lettere igjen. Endometriose kan forverre menstruasjonssmerter.

Noen kan føle seg sliten og uvel, eller får problemer med å sove.

Fruktbarhetsproblemer er også vanlige. Mange kvinner med denne tilstanden kan få barn på vanlig måte, men omtrent 1 av 3 kvinner med endometriose trenger medisinsk hjelp for å bli gravide. Noen kvinner oppdager ikke at de har endometriose før de forsøker å få barn og ikke får det til.

Noen kvinner har imidlertid endometriose uten å oppleve symptomer i det hele tatt.

Smerter og ubehag etter fødsel

Inntil 80 prosent av styrken i bekkenbunnsmusklene kan forsvinne i forbindelse med graviditet og fødsel. Mange opplever også å revne eller bli klipt under fødselen. I tillegg opplever mange at lavt østrogennivå gjør at skjeden lett kjennes tørrere og sprøere enn  før graviditeten, slik at samleier kan oppleves smertefulle.

På grunn av ekstra uttøying av bekkenbunnsmuskler, er det noen som får svakere eller knapt merkbare orgasmer. Det er også de som synes følsomheten har blitt mindre og at de indre organene ikke er på plass, som kan gjøre samleier ubehagelige eller smertefulle.

Andre går så opp i foreldrerollen at de har problemer med å kombinere denne med å være kjæreste. Det er også de som blir så stresset av å tenke på barnets beste at de ikke har plass til seg selv og egen seksualitet, noe som også kan gi fysiske plager. Det blir da heller ikke mulig å imøtekomme partnerens ønske om et sexliv.

Den enorme påkjenningen graviditet og fødsel representerer gjør det helt nødvendig å trene opp igjen muskulaturen i bekkenbunnen. Trening av musklene er nødvendig om en vil forhindre ubehaget eller smertene under samleie. De som trener vil unngå å få urinlekkasje senere, som ellers er vanlig. Risikoen for urinlekkasje øker med antall fødsler.

Det er også de som trenger hjelp for å komme i gang med sexlivet etter barnet er født. På klinikken bruker vi sexologiske metoder som svært ofte gir vellykket resultat.

Bekkenløsning

Bekkenløsning er en svært vanlig plage for gravide. For noen sitter plagene i også etter fødsel og kan gi store, og for noen nesten invalidiserende smerter, noe som svært ofte umuliggjør et sexliv. For noen varer bekkenløsningen flere år, mens det for andre kan være over etter uker. Bekkenløsning er hormonelt betinget og skjer fordi leddbånd utvider seg for å forberede fødselen.

Hva slags trening som kan hjelpe avhenger av hvor smertene sitter, og må spesialtilpasses hver enkelt kvinne.  For noen kan det hjelpe å trene kjernemusklene, som også innbefatter bekkenbunnsmusklene.

Best utbytte av trening har kvinner som starter forsiktige øvelser, og gradvis øker kontrollen og samspillet mellom muskulaturen i bekkenbunn og rygg.

Smerter ved samleie

Forskning viser at flere og flere kvinner rapporterer smerter ved samleie. Mange har kroniske smerter som holder dem tilbake fra å ha seksuell aktivitet andre opplever at smerter fremkommer av seksuell aktivitet og holder tilbake for å unngå smerter. Det kan være ulike årsaker til smerter.  Fysisk traume som slag mot halebeinet, kan være årsak til muskelstramninger i bekkenmuskulaturen som bidrar til vaginisme og dype muskelsmerter ved samleie. Mange opplever også smerter ved innsiden av skjedeinngangen. På baksiden av skjedeinngangen er det hudleppe som beveger seg ut og inn ved samleie.  Er ikke denne  tilstrekkelig lubrikert, vil denne hudleppen lett få rifter og bli øm og irritert.

Sex skal gi gleder, nytelse og positive forventninger. Dessverre forbinder mange kvinner sex med smerter. Det fører til negative assosiasjoner til sex, og lite lyst på det som fremkaller smerten – samleiet.

I en sexologisk behandling inngår avdekking av årsaker og hvilke typer smerter det er snakk om. I en avdekkingsperiode og oppstart av nye rutiner som ikke gir smerter, er det vanlig med samleieforbud og parallell avdekking av begges tenningsmønster.

Smertene kan være spesielt merkbare i begynnelsen av samleiet, de kan være der hele tiden eller etter sex. Smertene kan lokaliseres til ulike steder i skjeden, som helt ytterst ved åpningen, lenger inn der bekkenbunnsmusklene ligger eller innerst i skjeden ved støtsmerter.

En vanlig årsak til smerter under samleiet er at kvinnen har sex uten tenning. Dette gir lett en negativ spiral, Forbinder hun samleier med smerter blir hun heller ikke tent, og dermed ikke våt. Mange får da mer gnagsår enn gleder. Manglende tenning gjør også at skjeden ikke følger vanlig responssyklus ved at den blir blodfylt, livmorhalsen heller ikke opp og skjedeveggen retter seg ikke ut. Dermed blir skjeden svært ofte for kort for samleie og hun opplever støtsmerter ofte som et tillegg til friksjonssmertene.

Mange blir mer bevisst sin egen tenning og tenner lettere ved at de bruker bekkenbunnsmusklene til å pumpe blod til kjønnet. Da blir kvinnekjønnet erigert. Skjeden retter seg ut, blir lengre og mer følsom, og den blir våtere på grunn av økt blodgjennomstrømming. Trening av bekkenbunnsmusklene gjør også at hun bevisst lærer seg å slappe av i musklene, slik at hun unngår smerter når penis føres inn i skjeden.