Selvtillit, angst og prestasjonsproblematikk

.

Gjennom oppveksten har barn en rekke psykologiske behov som er avgjørende i forhold til mental og emosjonell utvikling mot voksenlivet. Psykisk sunnhet handler blant annet om evnen til å inngå i betydningsfulle og fortrolige relasjoner til andre mennesker. Det handler om å våge å relatere seg på en åpen og følelsesmessig måte til sine nærmeste, men dette er en egenskap som noen dessverre har store problemer med. Noen mennesker mangler erfaring med intime og nære relasjoner på grunn av traumer eller vanskelige forhold gjennom oppveksten. Dette kan skape dype sår som gir seg utslag også i voksenlivet. Vi utvikles som mennesker i relasjon til andre mennesker. Barnet leser om seg selv i ansiktet til sin omsorgsperson, og det lærer å kjenne seg selv i relasjon til andre. Skadelige eller mangelfulle relasjoner i barndommen kan på sett og vis bli toneangivende for barnets selvforståelse, selvfølelse og mellommenneskelig kompetanse senere i livet. Dermed er det flere teoretikere som påstår at ett av barnets mest grunnleggende behov er en trygg og god forbindelse til andre mennesker. Mangler man dette, risikerer man å utvikle et slags underliggende livsmønster som styrer måten man tenker på, føler og handler på, og i verste fall sørger det for at vi ikke evner å skape de mellommenneskelige forholdene vi trenger for å leve et godt liv.

For å utvikle en god forbindelse til andre, trenger vi kjærlighet, respekt, oppmerksomhet, empati, affeksjon, forståelse og føringer. Dette har vi behov for både fra familie og venner. På sett og vis er det to typer av relasjoner. Vi har de intime relasjonene som gjerne dreier seg om nærmeste familie eller en helt spesiell og fortrolig venn. Dette kalles også for den innerste sirkelen, og her har man ikke behov for så mange, men gjerne noe få mennesker som står en virkelig nær. Deretter har mennesket behov for sosiale forbindelser, også kalt den ytterste sirkelen, og her er det ikke samme behov for intimitet. Den sosiale sirkelen dekker snarere menneskets behov for tilhørighet. Noen har svært nære forbindelser til sine nærmeste, men er sosialt isolert. Andre kan ha et rikt sosialt liv, men ingen fortrolig, og disse har gjerne en tendens til å føle seg ”ensom blant mennesker”

Sexologer jobber mye med følelser, det å komme i kontakt med følelsesregisteret gir gode resultater både i terapi og behandling.

Vi hjelper deg  med å få et bedre forhold til kroppen. Ofte er det noe psykisk som gjør at man vil endre på kroppen. Antallet kosmetiske inngrep på kjønnsorganene er økende, også i Norge, og særlig blant kvinner. Det finnes ingen data om hvor mange som får utført slike inngrep.

Mange menn søker også informasjon om muligheten for kirurgisk korreksjon. Vrangforestillinger om utseende og kropp (dysmorfobi) er hyppig, og det påvirker seksuallivet. Ønsker du å snakke om dette med en profesjonell som ikke utfører disse inngrepene, ta gjerne kontakt. 

Det kan være fornuftig å snakke med en tredjepart før du går til det skrittet at du tar kosmetiske inngrep.

Det er mange som ikke har noen å snakke om seksualiteten med. Vi har angst for å ikke være gode nok, eller angst for at vi skal bli avvist eller ikke leve opp til de forventninger som vi tror eksisterer. Du blir usikker og klarer ikke å slippe deg løs, du har kommet inn i et mønster som du ikke klarer å komme deg ut av uten hjelp fra en tredjepart.

- 

Angst er den viktigste psykologiske årsak til at en person ikke fungerer seksuelt. Angsten virker hemmende eller blokkerende på seksuelle følelser. Oftest beror det på at noe ved den seksuelle situasjonen virker truende eller skremmende.

Kanskje den vanligste og enkleste angstårsak til seksuelle problemer og samlivsvansker er prestasjonsangsten, angsten for ikke å få det til. Et element av prestasjonsangst er det i alle seksuelle problemsituasjoner uansett bakgrunn og årsaksforhold. Det skal ikke mange episoder av «mislykket» sex til før prestasjonsangsten melder seg, særlig ikke hvis man er sårbar, følsom og nærtagende. Et par-tre tilfeller av vansker med å få til skikkelig ereksjon, kan være nok til å utvikle angst. Prosessen bak slike reaksjoner er enkel. Etter noen nederlag, frykter man for gjentagelse, for at man igjen skal «dumme» seg ut, avsløre sin hjelpeløshet og tilkortkommenhet.

Når så en seksuell situasjon melder seg, får man angst. Man «våger» ikke å gi seg hen til de erotiske og seksuelle følelsene. Man «holder» igjen. I stedet for å gi seg hen til de erotiske følelsene, blir man en observatør til egne prestasjoner. Isteden for å nyte, blir man giret på å yte, være flink. Desto mer man tenker, observerer og er innstilt på å være flink, desto vanskeligere blir situasjonen. Man kommer i en ond sirkel, hvor man «skrur» seg ned i elendigheten. Angsten melder seg ikke bare når man befinner seg i en konkret seksuell situasjon. Den kan også utløses av fantasier og erotiske følelser.

Angsten er som en «bryter», den slår av de seksuelle spenningene og følelsene istedenfor å slå dem på. Når en seksuell situasjon melder seg, enten det er tale om konkrete forhold eller fantasier, kommer angsten. Personen lar seg distrahere ut av situasjonen fordi den er truende og farlig. Kvinner med anorgasmi forteller ofte om slike «avledningsmanøvre». De blir gjerne opphisset, og reagerer seksuelt på stimuli, men når de har nådd et visst nivå av spenning, er det som om en bryter slår av deres følelser. De merker det best ved at tankene begynner å vandre, de klarer ikke å konsentrere seg om den erotiske situasjonen, fordi den er for truende og farlig. Istedenfor å «koste på», lar de tankene seile vekk til andre områder», til jobb,ungene o.l. Dermed synker Iysten og begjæret og angsten blir mindre plagsom og pinefull.

Angsten er ofte ikke bevisst for personen. De opplever ikke de seksuelle vansker som uttrykk for angst. Det dreier seg om ubevisste prosesser. Desto dypere angsten sitter, jo dypere røtter den har i personens utviklingshistorie, desto mindre forstår vedkommende av sine egne reaksjoner. Det er ingenting han eller hun heller vil enn å fungere godt seksuelt, samtidig som det altså ikke går så bra. Hvorfor har jeg det slik, spør personen. Hva er i veien siden vi ikke fungerer sammen? Det er ingen enkel sak å gi et entydig svar på dette. Forholdene varierer fra person til person. Det som må til er en grundig gjennomgang av ens livssituasjon. Det oppnår man best ved a ta kontakt med oss, vi har mye kompetanse på angstproblematikk. Den kan bidra til å gi større grad av selvinnsikt og forståelse for egne reaksjoner og opplevelser.

Angst kan være vanskelig å behandle. Ofte må man ty til en kombinasjon av naturlige preparater, seksuell integrasjonsterapi og bevegelse. Dersom man går på antidepressiva kan det være vanskelig å komme i kontakt med det vonde som skjer i kroppen da antidepressiva hindrer dette.  Vi har mange løsninger for dette og vil finne et individuelt opplegg for deg. Vi har også mulighet for å gi deg programmer slik at du kan jobbe med ulike øvelser hjemme. Det er også  viktig med terapi der du kan komme i kontakt med dine følelser.

Det kan ta adskillig tid før en når ned i de dybder av personlighetsutviklingen hvor man finner røttene til plagene og angsten. Ofte er det også snakk om en kombinasjon av plager, hvor depressive følelser er tilstede, gjerne blandet sammen med sinne, bitterhet, aggresjon og fortvilelse. Aggresjon våger man ikke å akseptere, man «omvender» den til angst fordi det er lettere å leve med.

Seksuell avholdenhet. Har du valgt å ikke være seksuelt aktiv. Ønsker du å snakke med noen om denne avgjørelsen eller trenger du råd og veiledning for å bli seksuelt aktiv igjen.

-